Etterjulstia

 Det er slutten av januarmåneden og den har gått megafort. I fjor følte jeg at januar hadde 80 dager mens i år - poff så er det februar. Jeg har knapt sett sola i all snøvær, og det kjenner jeg at jeg savner. Men snart snart:) Men jeg har dessverre ikke vært noe særlig sør og ei heller i Kautokeino av mange grunner som at store deler av familien som jeg bryr meg om har vært i Alta. Vår familie er litt sånn reisende Mac. Frem og tilbake. og det er fint for oss. Der familien er der er hjemme. Men blir altså bra se sola og fylles med D vitaminer. Etterjultia har gått til å oppfylle nyttårsforsetter, skrive og forelese. Det kjedelige har vært at det ble IGJEN digital undervisning. Det er virkelig ikke optimalt. Ikke det at jeg ikke har opparbeidet meg digital pedagogisk kompetanse på området men det er at jeg opplever at med skjerm blir alt mer flatt. jeg lever mer i en forelesningssal, der man har sosial kontakt og kan legge opp til mye mer dialogisk forelesning. Men Men. slik ble det. Vil jo tro at korona snart tar slutt og vi kan leve mer sosialt. Jeg må innrømme at man er blitt litt lei pandemien. Eller kanskje mer alt det som skrives om den. Jeg har for lengst sluttet følge med på både smittetall og det man antar/ikke antar. Det eneste jeg prøver å holde tritt med er restreksjonene, som jammen meg ikke er enkel og ha kontroll på. Nå skal jeg få helgen i gang med å fikse huset. Ikke min favorittoppgave, men man må jo vaske litt av og til:) Jeg har fått storesønn hjem på besøk og det er stas. Han lever sitt liv i Tromsø og trives som bymann. 

Du får ha en god helg.