Hei. Hvordan har du det?

Hei, hvordan har du det? Et så enkelt spørsmål. Likevel så viktig. Kanskje spesielt nå – i en urolig verden med masse kriger, og vi ikke helt vet hvor det skal ende. Jeg for min del har det bra, selv om livet går i bølger, såpass i bølger at jeg tok meg en liten timeout. En uke. Bare en uke – men likevel nok til å stoppe opp - Og det føltes rart. Ingen deadlines. Ingen møter. Veldig rart. I starten kjentes det nesten feil. Som om jeg burde gjort noe. Vært mer produktiv. Utnyttet tiden bedre. Men etter hvert skjedde det noe. Tempoet i kroppen roet seg og jeg kjente at jeg faktisk kunne lytte til tankene mine. Og i ettertid ser jeg hvor nødvendig det var. Den lille pausen var perfekt. Den minnet meg på at jeg også trenger rom. At det er lov å ha fokus på seg selv Nå er jeg tilbake – for fullt. Og det kjennes bra. Ikke stressende bra. Men energisk bra. Jeg kjenner motivasjonen boble igjen, ideene flyter, og jeg gleder meg faktisk til å ta fatt på kreative prosjekter:) Glede. Så igjen – hei, hvordan har du det? Kanskje trenger du også en liten timeout. Kanskje trenger du bare et øyeblikk til å kjenne etter.

Helt Vanlig diabetes hverdag

Besøk av min eneste guddatter

❤️

Kulda ikke mer koselig

Det finnes en grense for hvor romantisk vinter kan være. Den grensen går for meg nå. jeg er født og oppvokst i kuldelandet Kautokeino, og nå bor jeg i kystlandet Alta - der 20 kuldegrader i Alta som føles som 40 i Kautokeino. Slik er det bare. to sammenhengende måneder, ja da har man lov å klage. Det tar liksom ikke slutt.. Jeg er heldig som har vedfyring og det varmer virkelig. så det står ikke på at jeg ikke har det varmt. Men jeg bynn bli lei kulden. Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke er avhengig av elektrisk varme - med tanke på prisene. jeg lever rimelig huleboer og har nesten null i strømkostnader. men det går seff mye ved. Jeg tenker med gru om Melkøya blir ELEKTRIFISERT, det vil selvfølelig gå ut over oss her i Finnmark. Hvorfor skal vi ha nytte av at staten tar seg til rette og bruker (misbruker) oss, være seg melkøya eller misbruk av natur. Bare tanker i kulda med priviligerer som strøm og masse ved.

Gratulerer med dagen kjære gutten min

Mamma er så stolt av deg❤️ tenk du ble født på morsdagen som var den beste gaven❤️❤️❤️

Vår nasjonaldag og sami music week.

Idag starter sami music week i Alta. masse konserter og eventer.Sami Music Week er årets første musikkfestival i Alta. Den feirer mennesker, kultur og mangfoldet i nord. Det betyr at flere samiske artister kommer til Alta fra hele landet og utlandet for å by på nye konsertopplevelser og fest.Er du i nærheten anfebaler jeg deg dra innom. Så er det jo også samisk najonaldag i morgen: Vi ferier og markerer samisk historie, kultur og identitet – og samtidig reflekterer over fortidens urett, nåtidens ansvar og framtidens muligheter. Samefolkets dag har sitt utspring i det første samiske landsmøtet som ble avholdt i Trondheim i 1917. Møtet samlet samer fra Norge og Sverige, og var et historisk gjennombrudd for samisk politisk organisering. I en tid preget av sterk fornorskingspolitikk og systematisk marginalisering, valgte samiske kvinner og menn å samle seg, organisere seg og kjempe for rettigheter, språk og verdighet. Det var modig. Og det var avgjørende. At vi i dag markerer denne dagen, handler derfor ikke bare om å feire kultur, kofter, joik og språk – selv om alt dette er viktig og verdifullt. Det handler også om å anerkjenne kampen som er ført, og den prisen mange har betalt. I lang tid ble samisk språk og kultur sett på som noe mindreverdig. Barn ble fratatt språket sitt på skolen. Foreldre ble fortalt at det beste for barna var å bli «norske». Mange opplevde skam knyttet til egen identitet. Disse erfaringene er ikke fjerne historiske hendelser – de lever videre i familier, i lokalsamfunn og i tilliten til storsamfunnet. Derfor er Samefolkets dag også en dag for anerkjennelse. Anerkjennelse av urett som er begått. Anerkjennelse av at fornorskingspolitikken ikke var et uhell, men et resultat av bevisste politiske valg. Og anerkjennelse av at konsekvensene fortsatt merkes i dag.

kongehuset vårt

I dag tenker jeg på kronprinsesse Mette-Marit og hennes sønn. Ikke fordi dette er en kongelig historie, men fordi det er en mors historie. Som mor forstår jeg veldig godt hvor tøft dette må ha vært – på alle måter. For det finnes et punkt i foreldreskapet der noe endrer seg. Når barna er små, er de bare søte. Vi holder dem i hånden, vet hvor de er, hvem de er sammen med, og kan beskytte dem mot det meste. Så kommer tenårene. Og da mister vi gradvis taket.Plutselig er det venner som former mer enn foreldre. Valg som tas uten oss. Og uansett hvem du er – kronprinsesse eller helt vanlig mamma – gjør det like vondt. Jeg kan ikke annet enn å tenke at Mette-Marit har stått i et enormt press denne helgen.. Jeg prøver og se de ulike perspektiver, men det er vanskelig uten å gå inn på det. Jeg vet som menneske at vi alle kan gjøre feil eller ta feil vurderinger - det er det å være menneske om du er kronprinsesse eller et vanlig menneske. Feil kan gjøre vondt.det smerter . men det gir også læring, ydmykhet og muligheten til å vokse. I dag kjenner jeg mest på medfølelse. For en mor. For et barn. For en familie som lever sitt mest sårbare liv i full offentlighet. Noen historier fortjener stillhet, ikke overskrifter.