Takknemlig

Noen dager kjenner man bare at livet er bra. Det er to varmegrader, solen skinner og snø smelter. hurra Det drypper fra takene, og man merker at vinteren slipper taket litt mer for hver dag. Det er noe eget med denne tiden – når lyset kommer tilbake og alt føles litt lettere. I dag går jeg rundt med en ro i kroppen. Snart kommer guttene mine på besøk til mammaen sin, og jeg gleder meg. Det er noe helt spesielt med de øyeblikkene – latteren, praten og den gode følelsen av å være sammen igjen. Det er ikke alltid man trenger så mye for å kjenne på takknemlighet. Noen ganger holder det med sol i ansiktet, vårluft i lungene og vissheten om at de man er glad i snart er rett rundt hjørnet. I dag er en sånn dag. 💛

Vinterferien er over

Sitter trangt med mine søte tantebarn. På vei fra skuterkjøring, slalom  og masse snø til virkeligheten Alta med jobb og skole.

Sølvrens

Trenger du få sølvet ditt til å skinne: sølvpapir i en skål ,salt, bakepulver, og kokende vann. Vips så er sølvet ditt blank og fin.

Hei. Hvordan har du det?

Hei, hvordan har du det? Et så enkelt spørsmål. Likevel så viktig. Kanskje spesielt nå – i en urolig verden med masse kriger, og vi ikke helt vet hvor det skal ende. Jeg for min del har det bra, selv om livet går i bølger, såpass i bølger at jeg tok meg en liten timeout. En uke. Bare en uke – men likevel nok til å stoppe opp - Og det føltes rart. Ingen deadlines. Ingen møter. Veldig rart. I starten kjentes det nesten feil. Som om jeg burde gjort noe. Vært mer produktiv. Utnyttet tiden bedre. Men etter hvert skjedde det noe. Tempoet i kroppen roet seg og jeg kjente at jeg faktisk kunne lytte til tankene mine. Og i ettertid ser jeg hvor nødvendig det var. Den lille pausen var perfekt. Den minnet meg på at jeg også trenger rom. At det er lov å ha fokus på seg selv Nå er jeg tilbake – for fullt. Og det kjennes bra. Ikke stressende bra. Men energisk bra. Jeg kjenner motivasjonen boble igjen, ideene flyter, og jeg gleder meg faktisk til å ta fatt på kreative prosjekter:) Glede. Så igjen – hei, hvordan har du det? Kanskje trenger du også en liten timeout. Kanskje trenger du bare et øyeblikk til å kjenne etter.

Helt Vanlig diabetes hverdag

Besøk av min eneste guddatter

❤️

Kulda ikke mer koselig

Det finnes en grense for hvor romantisk vinter kan være. Den grensen går for meg nå. jeg er født og oppvokst i kuldelandet Kautokeino, og nå bor jeg i kystlandet Alta - der 20 kuldegrader i Alta som føles som 40 i Kautokeino. Slik er det bare. to sammenhengende måneder, ja da har man lov å klage. Det tar liksom ikke slutt.. Jeg er heldig som har vedfyring og det varmer virkelig. så det står ikke på at jeg ikke har det varmt. Men jeg bynn bli lei kulden. Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke er avhengig av elektrisk varme - med tanke på prisene. jeg lever rimelig huleboer og har nesten null i strømkostnader. men det går seff mye ved. Jeg tenker med gru om Melkøya blir ELEKTRIFISERT, det vil selvfølelig gå ut over oss her i Finnmark. Hvorfor skal vi ha nytte av at staten tar seg til rette og bruker (misbruker) oss, være seg melkøya eller misbruk av natur. Bare tanker i kulda med priviligerer som strøm og masse ved.