Diabetes type 1

Noen dager kjennes det ut som om hele livet mitt styres av tall. Blodsukker. Kurver. Piler opp og ned. Det er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg sjekker før jeg sovner. Og i mellom der? Så er det der hele tiden. Jeg er sliten. Sliten av å bytte pumper og/eller slangesett. Sliten av å alltid ha noe festet til kroppen. Sliten av å aldri bare kunne være helt fri. Det er alltid noe som må måles, justeres, planlegges. jeg kan ikke huske at jeg har gjort livet mitt spontant. ikke mat, ikke trening, ikke engang en rolig kveld. Jeg kan faktisk bli så lei av min beste og værste venn - dia1. For det stopper aldri. Hva er blodsukkeret mitt nå? Hvor er det på vei? Har jeg tatt nok insulin? For mye? Hva skjer om en time? Om to? Hele dagen går med til små, konstante vurderinger. Og så er det alarmene - gidd ikke nevne dem. Jeg piper alltid.....

Mammas pust

Endelig besøk av mine to. Mine menn i mitt liv. De fineste gutter som er snill og omsorgsfull, Jeg lager middag til dem, og vi koser oss sammen igjen. og nå skal vi tilbringe påsken sammen. er jeg ikke heldig? ja 

Det er mandag og det er vårtid.

Ønsker deg en strålende mandag. Her i nord er det nydelig vårvær og sol.

Min storesønn endelig ankommet nord

Vårtid

Nå teller jeg nesten ned til helgen. Jeg får besøk av begge mine gutter som ikke bor hjemme mer. Det trenger ikke være store planer eller noe spesielt vi skal gjøre – det viktigste er bare at vi er sammen.Jeg har tatt frem hjemmemalt kjøttdeg og det blir pizza i morgen kveld. Blir kos. Så drar vi etterhvert til Kauto - det blir bra. Det er jo vår i luften, det er 5 varmegrader og solen er begynt å varme. Det er den beste tiden for skuterkjører, les guttene. SÅ er det jo påsketiden - jeg elsker den høytiden. Jeg elsker henge med mine søsken og være med familien. Det er virkelig en pause fra hverdagen.

Takknemlig

Noen dager kjenner man bare at livet er bra. Det er to varmegrader, solen skinner og snø smelter. hurra Det drypper fra takene, og man merker at vinteren slipper taket litt mer for hver dag. Det er noe eget med denne tiden – når lyset kommer tilbake og alt føles litt lettere. I dag går jeg rundt med en ro i kroppen. Snart kommer guttene mine på besøk til mammaen sin, og jeg gleder meg. Det er noe helt spesielt med de øyeblikkene – latteren, praten og den gode følelsen av å være sammen igjen. Det er ikke alltid man trenger så mye for å kjenne på takknemlighet. Noen ganger holder det med sol i ansiktet, vårluft i lungene og vissheten om at de man er glad i snart er rett rundt hjørnet. I dag er en sånn dag. 💛

Vinterferien er over

Sitter trangt med mine søte tantebarn. På vei fra skuterkjøring, slalom  og masse snø til virkeligheten Alta med jobb og skole.