Livet ser jeg for meg bestå av mange rom. Du kan velge gå inn i et rom, bli værende eller gå inn i et annet rom. Utforske og bli kjent med deg selv. Vi mennesker utvikler oss hele livet. Nye erfaringer får vi i de virkeligheter vi møter. Erfaringene lagres og påvirker det neste møte. De fleste ganger er vi ikke klar over hva de møter gjør med enn selv før du i en situasjon der du "møter deg selv i døra". Oj hva skjedde nå? Om det er på godt eller vondt må man tørre og gå inn i det rommet og gjøre seg kjent? Med seg selv.
MEN, fargene trenger ikke alltid være positive.
Når det er sagt - tenker jeg at det er mulig lete etter det positive i møte med ulike folk. Vi har alle vår forståelse av virkeligheten og den trenger definitivt ikke være lik. Vi har alle våre "brilleglass" som definerer virkeligheten. Det finnes vel ikke noen sannheter - kun ulike perspektiver.
der der er liv er det alltid håp vettu:)
Hvordan er januardagene dine? Håper alt er bra og at du holder deg frisk. For min del så har jeg noe ambivalent forhold til januar. Jeg opplever den som "midtimellom". Midt i mellom "koselige jul" og "vente på solen". Det er på en måte enda en ny ventetid. Det er mørkt, det er kaldt, det er snø, det er vind. Jeg er ute og måkker trappen og brøyter vei før jeg har drukket morgenkaffe for så igjen ha en ny økt med skufla og spaden på ettermiddagen. Men heldigvis så har vi noen festligheter i denne tid. Min mamma har bursdag, min eneste bror har bursdag og min eneste søster har også bursdag i januar. Love and bless
Vi legger bak oss atter et koronaår med nedstegning, isolasjon og alt det der. Det begynner å bli kjedelig og mange opplever det som utmattende. Jeg tenker spesielt på den unge generasjon som skal være sosial, være utforskende og prøve/feile. De er i faser med spennende studier eller jobb. De søker, leter og bygger grunnmur for fremtiden sin. Nå er dem støkk alene på hybler med digital undervisning og meget begrenset nettverk. Men dette klarer vi? Jeg funderer over de sosiale langtidskonsekvenser som vi vil se komme. VI vet faktisk ikke helt hva denne pandemien gjør med det sosiale mennesket, og hvordan de ulike utenforskap kommer til uttrykk.
Midt i alt dette så tenker jeg at min oppfordring til deg som enten er ung eller gammel. VÆR DIN BESTE VENN. Vær snill med deg selv. ikke vær din egen dommer og kritiker. klapp deg selv på skulderen når du opplever mestring. vær snill med deg selv.
Ellers skal jeg ha en rolig kveld med folk jeg er glad i. vi skal spise taco og se på raketter:)
Nyttårsforsetter, har du det?? : tja.. jeg skal iallfall bli flinkere å strukturere tiden min. jeg skal prøve å gjøre mer de tingene jeg liker, og jeg skal trene mer...(hm) (klisje..) tja...og ikke minst bli mer impulsiv:) Le av meg selv, smile mer. og ikke minst lytte mer til meg selv, og ikke ta så mye hensyn til det andre måtte mene.
Ønsker deg et godt nytt år
I dag tok jeg dose 3 av vaksine mot covid-19... fremdeles skeptisk.. Men hva er alternativet? De siste 19 mnd har jeg tatt ikke mindre enn 5 vaksiner, så tja jeg er iallfall ikke noe motstander. Men jeg liker ikke at dette blir den nye hverdagen. to vaksiner pr år. not. Tross min skepsis mot ulike vaksiner har jeg landet på at dette er et kollektiv ansvar vi alle må ta. Vi skal kneble korona!!! og det betyr at vi alle må vaksinere oss. slik er det bare. Takk gud at jeg ikke er utdannet lege og vet alle bivirkninger som kan komme. Jeg tok min tredje dose idag, følte meg fin de første timene - men etter hvert ble jeg søvnig og frøsen. hadde 25 varmegrader i stua og lå under et ullpledd - med frøsen. det varte par timer (målte feber hver halv time) Etter hvert kviknet jeg til og begynte tenke på den gruelige strømregningen som vil komme fordi jeg bare fyrte med strøm (klarte ikke stå opp fyre i oven). Da ble jeg frisk. Min oppfordring er til deg - vær med på dugnaden. la oss kverke covid 19 - og få hverdager igjen uten munnbind og redsel for nærkontakt. Lev vell
Hei. Håper alt står bra til i julemåneden. Jeg synes denne høsten har gått fort. Nå er det straks jul, og jeg har faktisk ikke begynt å tenke på julegaver. Ikke det at jeg er så glad i den delen av julen, jeg liker heller og gi gaver både til bursdag og ellers på året. I år skal jeg være kreativ ang julegavevalg. Vi har jo så dyr strøm at hvem har mulighet til å kjøpe så veldig mye. Strømmen er helt hårreisende dyr... noe som er helt forkastelig spørr du meg. Greit at vi klarer jo på tidspunkt betale den, men dette er med på å skape store utfordringer for veldig mange familier, enslige og eldre. Folk velger å sitte i kalde hus fremfor å gå konkurs. men tilbake til julegavene. I år skal jeg gi opplevelsesgaver. Jeg skal gi av min tid. så skal jeg gi noe spiselig:) Dette er noe jeg hadde satt pris på å få. så slik det:) Ellers ønsker jeg deg en fin førjulstid, med alt det du styrer med
Kjærligheten gjør ikke din neste noe vondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse" (Romerne 13:10)
Vi sosialarbeidere studerer jo de mellommenneskelige relasjoner og kan forklare alt i sosialfaglig perspektiv. Vi er trent opp til å se mennesket bak alle lagene av masker, være seg psykiatri, vold, rus og overgrep. Vi graver oss frem og leter etter mennesket. Vi er utforskende med gode sosialteoretiske metoder, og det største og viktigste redskapet vi bruker er oss selv, i relasjon, våre verdigrunnlag, kunnskap og erfaringer.
Det er 24 år siden jeg ble utdannet barnevernpedagog og 10 år siden jeg tok mastergrad i sosialt arbeid, ansatt ved UIT først som universitetslektor og nå som Førstelektor (første kompentet). Før jeg begynte å undervise jobbet jeg flere år i både rusomsorg og barnevern ja da har man møtt mange problemstillinger som gjør at man både blir trygg på sin yrkesrolle og sin identitet som menneskearbeider. Og man slutter å bli forundret over mennesket. Mennesket er unikt og alle har sin egen historie som er unik, og alle eier sin egen historie. Ingen andre har førsteretten på den. det er kun du selv.
Det begynte så fint med de vakre ord, ja det var faktisk veldig fine ord som ble transportert i meningssymfonien som samstemmer alle de toner, lyder og instrumenter inn i seremonien.
Hvorfor er så det trangt i samfunnet vårt? Det er så mange regler for hva du skal mene, hvordan du skal te deg og kle deg innen ulike sjikt av samfunnet. Håpløst? ja. Alle disse båsene som kan bli så trange som skapes og opprettes kan gjøre det vanskelig for mange å å ta selvstendige valg og tørre både utfordre seg selv og andre. God helg
