Påsken over

Påskeferien er over – og jeg kjenner at jeg faktisk er litt klar for hverdagen igjen. I år valgte jeg bort alt som het festival i Kautokeino. Denne påsken har jeg sovet masse. Det har vært deilig. Noen gang er det akkurat det man treng; masse søvn. Det som virkelig gjorde påsken ekstra fin, var besøket jeg fikk av min flotte storesønn og samboeren. To hele uker! De bor jo på andre siden av Norge så det er altfor sjelden vi får så mye tid sammen.Jeg er så glad dem har funnet hverandre, dem utfyller hverandre og elsker hverandre. så er jeg glad ho omfavner den samiske kulturen på en herlig måte. Alt i alt har det vært en veldig fin påske. Rolig, varm (ikke værmessig) og akkurat det jeg trengte. Idag er det enda røddag - så det blir mer avslapping - selv om jeg personlig synes 2.påskedag er noe overdrevet med henhold til budskapet i påsken.

Kortreist mat

Mon favoritt: tørket reinhjerter

snart påskeferie

Nå nærmer det seg påske med stomskritt. Idag kommer min musikkprodusent og musiker Stein til Finnmark. Skal straks hente fra flyet. Det er Stein som er produsent og ansvarlig for Sami Grand Prix. Blir morro treffe han igjen. Jeg ser virkelig frem til litt påskeferie. Det er så vårlig i luften og varmt i sola... tja litt. Noe kald vind da da... Men ellers alt fint. Så koselig har storesønn hjemme. Ellers sliter jeg litt med den nye insulinpumpen min. Den er rent irriterende. Vuderer bytte til den gamle, men nå se. Alle dere med D1 vet hva jeg snakker om. LOL

Diabetes type 1

Noen dager kjennes det ut som om hele livet mitt styres av tall. Blodsukker. Kurver. Piler opp og ned. Det er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg sjekker før jeg sovner. Og i mellom der? Så er det der hele tiden. Jeg er sliten. Sliten av å bytte pumper og/eller slangesett. Sliten av å alltid ha noe festet til kroppen. Sliten av å aldri bare kunne være helt fri. Det er alltid noe som må måles, justeres, planlegges. jeg kan ikke huske at jeg har gjort livet mitt spontant. ikke mat, ikke trening, ikke engang en rolig kveld. Jeg kan faktisk bli så lei av min beste og værste venn - dia1. For det stopper aldri. Hva er blodsukkeret mitt nå? Hvor er det på vei? Har jeg tatt nok insulin? For mye? Hva skjer om en time? Om to? Hele dagen går med til små, konstante vurderinger. Og så er det alarmene - gidd ikke nevne dem. Jeg piper alltid.....

Mammas pust

Endelig besøk av mine to. Mine menn i mitt liv. De fineste gutter som er snill og omsorgsfull, Jeg lager middag til dem, og vi koser oss sammen igjen. og nå skal vi tilbringe påsken sammen. er jeg ikke heldig? ja 

Det er mandag og det er vårtid.

Ønsker deg en strålende mandag. Her i nord er det nydelig vårvær og sol.

Min storesønn endelig ankommet nord