Sitter trangt med mine søte tantebarn. På vei fra skuterkjøring, slalom og masse snø til virkeligheten Alta med jobb og skole.
Ann-Mari Andersen
Førstelektor og forsker v/UiT Norges arktiske universitet, samisk songwriter/sanger, skribent, kulturarbeider, barnevernpedagog med mastergrad i sosialt arbeid. Fra Kautokeino/Alta. 9 CD-utgivelser, derav 4 barneplater. Vunnet Sami Grand Prix og deltatt som finalist i Norsk Melodi Grand Prix (2008) Musikken er tilgjengelig bl.a på iTunes og Spotify.
søndag, mars 08, 2026
torsdag, mars 05, 2026
Sølvrens
Trenger du få sølvet ditt til å skinne: sølvpapir i en skål ,salt, bakepulver, og kokende vann. Vips så er sølvet ditt blank og fin.
tirsdag, mars 03, 2026
Hei. Hvordan har du det?
Hei, hvordan har du det? Et så enkelt spørsmål. Likevel så viktig. Kanskje spesielt nå – i en urolig verden med masse kriger, og vi ikke helt vet hvor det skal ende. Jeg for min del har det bra, selv om livet går i bølger, såpass i bølger at jeg tok meg en liten timeout. En uke. Bare en uke – men likevel nok til å stoppe opp - Og det føltes rart. Ingen deadlines. Ingen møter. Veldig rart. I starten kjentes det nesten feil. Som om jeg burde gjort noe. Vært mer produktiv. Utnyttet tiden bedre. Men etter hvert skjedde det noe. Tempoet i kroppen roet seg og jeg kjente at jeg faktisk kunne lytte til tankene mine. Og i ettertid ser jeg hvor nødvendig det var. Den lille pausen var perfekt. Den minnet meg på at jeg også trenger rom. At det er lov å ha fokus på seg selv
Nå er jeg tilbake – for fullt. Og det kjennes bra. Ikke stressende bra. Men energisk bra. Jeg kjenner motivasjonen boble igjen, ideene flyter, og jeg gleder meg faktisk til å ta fatt på kreative prosjekter:) Glede.
Så igjen – hei, hvordan har du det? Kanskje trenger du også en liten timeout. Kanskje trenger du bare et øyeblikk til å kjenne etter.
tirsdag, februar 24, 2026
fredag, februar 20, 2026
Kulda ikke mer koselig
Det finnes en grense for hvor romantisk vinter kan være. Den grensen går for meg nå. jeg er født og oppvokst i kuldelandet Kautokeino, og nå bor jeg i kystlandet Alta - der 20 kuldegrader i Alta som føles som 40 i Kautokeino. Slik er det bare. to sammenhengende måneder, ja da har man lov å klage. Det tar liksom ikke slutt.. Jeg er heldig som har vedfyring og det varmer virkelig. så det står ikke på at jeg ikke har det varmt. Men jeg bynn bli lei kulden. Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke er avhengig av elektrisk varme - med tanke på prisene. jeg lever rimelig huleboer og har nesten null i strømkostnader. men det går seff mye ved. Jeg tenker med gru om Melkøya blir ELEKTRIFISERT, det vil selvfølelig gå ut over oss her i Finnmark. Hvorfor skal vi ha nytte av at staten tar seg til rette og bruker (misbruker) oss, være seg melkøya eller misbruk av natur. Bare tanker i kulda med priviligerer som strøm og masse ved.
søndag, februar 08, 2026
Abonner på:
Kommentarer (Atom)





