Det begynte så fint med de vakre ord, ja det var faktisk veldig fine ord som ble transportert i menings symfonien som samstemmer alle de toner, lyder og instrumenter inn i seremonien.
Den harmonien som traff mellom alle de feiltrinn som ble gjort, mellom deg og megBilder er musikk, et hvert enkelt menneske synger sin sang. Og den sangen bestemmer du selv. Rett og slett gjennom sine egne brilleglass. alle disse nyanser..som gjør at ingenting er svart-hvitt, men heller full av nyanser og farger.
Jeg kan godt dele mine erfaringer med deg, men en plass i
min formidling har du begynt å omformulere budskapet til din forståelsesverden.
Det er dette som gjør livet så spennende, fordi vi er en stor gjeng individer
på denne klode med individuelle forståelser og virkeligheter basert på de
erfaringer man har gjort seg, helt fra man fødes og gjennom livet. Kan dette da
bety at mennesket ikke fødes fritt? Tja. Vi fødes inn i en verden basert på
rammer, familiestrukturer, kulturer, verdier og normer, som adferdsjusterer oss
gjennom alt.
Hvert av disse bildene har lange historier, basert på livet.
Om jeg ikke forteller historien gjør det ikke noe, siden det er mitt budskap
til deg som du allerede har omgjort passende til deg.
Jeg skjønner ikke helt hvor Mai ble av... Jeg har hatt usannsynlig mye å gjøre med både det ene og det andre og vips gikk bare dagene. Det ble vår så ble det plutselig vinter igjen pinsehelgen. Det var kanskje ikke så uvanlig. Vi vet hvor vi bor. Men det er fint nå. Solen skinner og det luker vår. Jeg satt faktisk på veranda og drakk mårrakaffen. Noe småkjølig men vårlig. Det er viktig ta vare på slike øyeblikk... sier jeg som har jobbing som hobby. Men vet du jeg har gjort meg noen tanker ang det. Jeg liker ikke å løpe etter meg selv. Jeg liker ikke og alltid skal noe, må huske og slik. Jeg liker og kjenne roen, lytte på hva universet vil meg. Så nå er det prosjekt: roe litt ned og "finne meg selv" :) Tror neppe at det er usunt. Tror det gjelder flere enn meg som kjenner på slikt i løpet av tiden
