“Uansett hvor sakte du løper, så knuser du alle som ligger på sofaen!” –Ukjent

Fantastisk bra sagt. og så motiverende:) Vi har alle fått tildelt et maskineri ved fødsel som ikke kan byttes ut, et liv og en kropp som skal følge oss i mange mange år og som bare vi selv skal leve med...noe som tilsier at det er fornuftig ta vare på det.  

Motivasjon må være holde det gående jevnt, slik vi gjør med bilene våre: EU-kontroll og  service, nettopp for at bilen skal holde lengst mulig. 

Vi fikk fikk tildelt en "bil" ved fødsel som skal vare livet ut, i hundre år, som ikke kan byttes ut om den ødelegges eller blir slitt....

Hva gjør du med din "bil"?  bensin til dieselbil? 

Det handler ikke ikke om å ta seg sammen... det handler om å ta på alvor, gaven du ble tildelt. oppgaven om å forvalte - gleden over å kjenne hjertet slå - styrken i dine bein når du løper - den friske luften - fargene som gir glede. 

Dette er mine tanker idag, og etter ha vært sykemeldt i 3 uker på grunn uflaks, spist altfor mye smertestillende og utrolig lite bevegelighet. Jeg liker ikke dette. Jeg liker ikke meg selv uten bevegelse. Jeg liker ikke at trapper skal være slitsom (PS: mitt hus er på tre etasjer). Disse ukene har gitt mange mange tanker, jeg har skrevet og reflektert over livet, hva som er viktig og mindre viktig. Hva jeg vil og hvor jeg vil. Og den brutale sannheten er at det er bare jeg selv som kan gjøre noe med mitt liv, med min bil, det er jeg som må ta valgene og det første skrittet mot mine mål. Det er faktisk ikke andre som kan gjøre det. Men Vi kan alle heie på hverandre, vi kan motivere hverandre, gi en klapp  på skulderen og oppmuntrende ord. Til daglig. La oss gjøre det til en positiv vane, løfte hverandre opp. 

Sammen er vi sterkere. Slik er det.