Vær deg selv eller være meg selv nok. Det høres nesten klisjeaktig ut å si vær deg selv. hvor mange ganger har man ikke sagt det til unge mennesker "det er bare å være deg selv". Men når er man seg selv da? når er jeg meg? Mennesket fødes inn i en sosial verden - et blankt ark som andre begynner å tegne på, noen med med farger og andre med blyanter. du formes etter omgivelsene dine dag for dag og år for år i den livsverden du lever i. først av de nærmeste, så venner/miljø og så samfunnet. Er det faktisk ikke mulig å være seg selv? Når man så blir voksen så bærer man på ryggsekken med opplevelser på godt og vondt, reaksjonsmønstre som er innlært, håndtering og overlevelsesstrategier som er "brillene" for slik man ser verden. Kan man gå bort i fra den ryggsekken og være seg selv? eller er det nettopp deg som gjør deg til deg selv?
Mennesket er jo stadig i bevegelse og vi påvirkes av det ytre til en hver tid. valg som gjøres påvirkes av både tidligere erfaringer som ligger i sekken men også alle de "gode råd" som florerer i sosiale medier. Kan man velge å la være å bli påvirket av samfunnet og miljøet rundt deg? kan man bare velge å "være seg selv" midt i en sosial verden?
Jeg tror det er viktig å ta timeout i en hverdag full av forventninger om å prestere. Ta et blikk i seg selv å spørre seg selv om man er der man ønsker å være i livet med de verdier som jeg selv verdsetter - i slik egenrefleksjon kan man møte seg selv i døra når man oppdager de mange "blinde flekker" som man ikke trodde om seg selv. For vi tror jo ofte at vi vet hvordan folk for eksempel oppfatter oss. hva med å stille seg selv spørsmålet: hvordan tror jeg at folk ikke oppfatter meg som?
Og er jeg meg selv da?
