Jeg tenker ofte på dette siden jeg er midt i en fase i livet mitt med ungdommer i huset. Hvilke signaler sender jeg dem? hvilke forventninger sender jeg ut i forhold til valg? Hvilke verdier er det jeg styres av uten at jeg faktisk ikke er klar over det som påvirker guttene? For det er jo slik at adferden våres styres jo nettopp av våre holdninger og verdier. Hva er viktig for meg? at guttene tar lange akademiske utdannelser og får godt betalte jobber? at guttene har sunne og gode interesser? spille i band? være god på banen? stå tidlig opp om morgenen? er med i husarbeidet eller sitter med resten av familien og har de gode samtaler?
Det er jo slik at jeg har et sett av normer og verdier som JEG mener andre også bør ha, som vil lønne seg i det lange løp, noe jeg er overbeist om at det er rett for andre også... Og det er jo nettopp den "feilen" vi alle gjør...den sannhet jeg besitter trenger nødvendigvis ikke være din sannhet. Vi er forskjellige og det må respekteres.
Dette er noe å tenke på når man formaner unge folk til å være seg selv og ta egne valg...
Ønsker deg en fin lørdag
Dette er noe å tenke på når man formaner unge folk til å være seg selv og ta egne valg...
Ønsker deg en fin lørdag