nyåret kommer mot oss, farende, der man forsøker fange opp øyeblikket hvert sekund. dagene som blir lysere forteller kroppen at nå er det tid for hvile når du skal sove og nå er det tid for tanker når du skal våke. jeg er veldig glad for at vi går mot lysere tider. vi som bor her oppe, lever og vet at mørketiden er brutal på alle måter, vi lever på våre vis. vi overlever alltid... men vi vet også at soltiden og lyset kan være brutal på sin måte når vi våker hele sommeren, spiser når vi er sulten og sover når vi blir trøtt. årstidene våre er ekstreme på alle måter
lørdag så jeg glimt av solstråler, eller jeg kjørte etter dem, for å se og kjenne at en ny tid står for døren. jeg takker lyset, og jeg er ydmyk for mørket.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar