å spasere..seg

hei igjen. nu har æ ikke skrevet her på lenge.. av mange årsaker. årsaker æ sitt å tenker over, som egenlig ikke har så stor tyngde.. av den enkle grunn at man alltid leter etter årsaker til at man ikke gjør det man synes man burde gjøre. eller når man ikke har fått gjort det man burde så finner man grunner og årsaker som forklarer koffer...eller kanskje for å retterdigjøre seg selv.. slik som at man også finn grunna koffer man ikke vaska huset sist helg.... fordi helga kom så fort og uka gikk så fort at man ikke nådd sukk for seg, og bla bla bla.... og at man ikke minst følt at man nettopp hadda vaska huset.

ikke det at æ synes tia går så fort, eller jo æ synes faktisk det da. e jo mentalt enda i september.. sia ikke sneen e kommet til kauto enda... så æ lure jo enda på kor æ ska på tyttebærtur..så kommer tankan, det e jo november og koffer e ikke sneen her.. e det for at vi flyr så mye.. og forurenser og spyr ut avfall hver dag.. kanskje man må legg avgifter på flybillettene høyere, da flyr vi kanskje skjeldnere og renere.. hm... eller urban som vi e blitt så trur æ trur ikk vi flyr så mye mindre for det..og bedre råd har jo folk også fått, og ikke minst oppdaget at verden faktisk ikke e så stor alikevel...

kynisk tenkt så det jo deilig å ha en lang og snefri høst. man slipp og kle på seg så mye...man slipp og bakke bilen en halv time for å kjøre i 3 minutta til jobben.. for spasere til jobb det gjør jo ikke vi som bor i småbyder.. vi spasere jo søren meg ikke. vi kjøre hver meter vi skal....

etter å ha vært i beijing i 5 dager lærte æ virkelig å gå... når nån sa "ja puben ligg rundt 5 minutta rundt det hjørnet.." så var det pinade 35 minutta å gå.... og det merka ikke dem.. men meg.....wow sir æ bare... 35 minutta spaserttur til en pub som lå 5 min gange fra hotellet... hahah.... hadde søren meg melkesyre i beina i 3 daga etterpå. byfolk dem går går går går går.. æ e sikkerpå at dem går mange mil hver dag. 5 min hit (35 min) og 5 min dit (35 min).... så e vi fremme....

men ellers så var beijing en veldig moderne by, som planlegg OL sommer 08. så æ vet nu ikke kor mye inntrykk man fikk av det ekte kina.. men stor var iallfall byen og billig var det kjøre taxi, og engelsk kunne ikke taxisjåførene.. så det var jo ikke fritt for at man var tvunget til å lære seg noe kinesisk. men gla i og fasinert av landet ble æ. og dit ska æ igjen.. en del av mitt hjerte ble igjen i beijing, ikke pågrunn av maten iallfall, men spise med pinner det lærte æ meg, men ble ikke fortrolig med det kinesiske kjøkkenet.... uten å komme nærmere inn på det. ikke det at æ ikke like smake på det ukjente, for det gjor vi så det holdt...prøvd ut litt forskjellig mat, men heldigvis fant vi oss en koselig liten italiensk kafe med nydelig pizza ,eheehe... italia e lidenskapelig, være seg om dem lage mat eller musikk. wow. italia here i come.

ønsker deg en fin fin høstuke.