kongehuset vårt

I dag tenker jeg på kronprinsesse Mette-Marit og hennes sønn. Ikke fordi dette er en kongelig historie, men fordi det er en mors historie. Som mor forstår jeg veldig godt hvor tøft dette må ha vært – på alle måter. For det finnes et punkt i foreldreskapet der noe endrer seg. Når barna er små, er de bare søte. Vi holder dem i hånden, vet hvor de er, hvem de er sammen med, og kan beskytte dem mot det meste. Så kommer tenårene. Og da mister vi gradvis taket.Plutselig er det venner som former mer enn foreldre. Valg som tas uten oss. Og uansett hvem du er – kronprinsesse eller helt vanlig mamma – gjør det like vondt. Jeg kan ikke annet enn å tenke at Mette-Marit har stått i et enormt press denne helgen.. Jeg prøver og se de ulike perspektiver, men det er vanskelig uten å gå inn på det. Jeg vet som menneske at vi alle kan gjøre feil eller ta feil vurderinger - det er det å være menneske om du er kronprinsesse eller et vanlig menneske. Feil kan gjøre vondt.det smerter . men det gir også læring, ydmykhet og muligheten til å vokse. I dag kjenner jeg mest på medfølelse. For en mor. For et barn. For en familie som lever sitt mest sårbare liv i full offentlighet. Noen historier fortjener stillhet, ikke overskrifter.