I stormens senter

 

I stormens senter, der ordene skjærer,

der stillheten hugger og tennene knaser.

Der pulsen slår hardt i et ansikt av stein,

står vi som fiender, står vi som én.

Et blikk kan brenne, kan rive og slå,

kan etterlate spor vi begge vil få.

Men midt i all støy, i et rått, mørkt rom,

finner vi ro –

 kanskje på hytta