Nå venter vi bare på kongVinter. Vi forbereder oss godt. Dette har vi gjort før og det vet vi hva det innebærer. Det er tid for forvandling. Naturen går sakte inn i dvale; trærne kler seg i fargepryd av rødt, gult og oransje før de sakte mister bladene og går i dvale. Mørketiden kryper inn over oss, med sitt kjølige, fuktige pust som får oss til å trekke skjerfet tettere rundt halsen. Sammen med mørket følger ofte også den første forkjølelsen, som et forvarsel om at vinteren er på vei (høstforkjølelsen var hard... varte leenge).
Men det er nå som er min tid - det skjer det noe magisk: jeg blir kreativ. Det er som om høstens ro, dens langsomhet og stillhet gir meg et pusterom - et skaperrom. Jeg er jo som mange andre som er vokst opp på Finnmarksvidda vant med mørketiden, som vi egentlig ikke ser helt som at det er mørketid. Det er tiden da lysene har sin egen rytme, snøen og nordlyset som lyser opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar