Dine fotspor

Igjen, tusen takk for tilbakemeldinger og kommentarer på min podcast. så hyggelig. Jeg var veldig spent på å legge ut den andre episoden - mest fordi jeg er redd for at jeg ikke er på rett vei. Men når den tanken er sagt så kan jeg ikke snakke om annet enn det jeg er opptatt av. Jeg kan ikke snakke om saker jeg ikke brenner for. Ville blitt veldig rart? Jeg jobber til daglig med mellommenneskelige forhold - mennesket - det sosiale - så det er veldig naturlig å snakke om det. Men jeg må innrømme at jeg føler meg veldig naken til tider i podcasten. Nakenheten kommer i det jeg rører i det private. Men det er kanskje ikke så unormalt heller. vi ønsker jo alle å fremstå som vellykkede folk - iallefall på sosiale medier. Vi står alle i en tid - en spesiell tid - det er jul. Og vi kjenner alle på både forventninger og kanskje litt press. Jeg opplever iallefall at det er nå vi alle skal være så lykkelige. Vet da søren? Jeg var ikke lykkelig i går, det var en tung dag for meg og mine. I går var dødsdagen til mine sønner sin far. Han døde brått for 5 år siden, Lukas var 13 år og Ivar var 17 år mistet sin far. Det var traume. Og det var like før jul. Det er noe som forandret våre juletradisjoner og forandret våre måter å tenke jul. Men som jeg alltid sier til mine gutter - Dette er livet. Vi velger hver dag når vi står opp. Dette er de fortellinger som er dine fotspor i livet ditt og som blir til den du er idag.