Dag 6 Leve langsomt

Her sitter man med hjemmekontor og ganske så isolert fra omverden. Aldri før har jeg savnet så mye sosialt samvær, trening, kafeturer, konserter og puber. men sånn er det. Livet er snudd på hode. Vi vet egentlig ikke noe som helst. Vi forsøker selvfølgelig og følge helsemyndigheter til punkt og prikke, tross noe forvirring. I hele vinter har man snakket om ha en type beredskap i huset som mat for x antall dager, batterier, nødvendig medisin, jodtabletter osv. Så kommer det et virus som slår Norge og resten av verden med sjakk matt. Et virus  vi egentlig ikke vet helt hva er eller konsekvenser av det.  Hva skjer, folk blir engstelige og kjøper mer mat enn vanlig, men da får vi nei nei nei, ikke hamstre, ingen trenger kjøpe ekstra, det vil alltid være mat nok  til alle i butikken - og ikke minst med anmodning om solidaritet og kollektivt ansvar. Dette synes jeg er veldig bra. men når det er sagt så har jeg min beredskapskasse fra i høst, men innrømmer at jeg har kjøpt nok mat til at vi skal være isolert i 14 dager. Dette for at vi skal ta et kollektivt ansvar og bli hjemme uten å få dårlig dårlig samvittighet. Og må vi i butikk, følg reglene, vask hender, hold avstand, ikke ta på matvarer du ikke skal ha og betal med telefon din.

Så her sitter jeg på dag 6.
De første dagene var det mye å følge med på på nyhetene før jeg sakte begynte å  innarbeide rutiner. stå opp til samme tid, jobbe, spise og alternativ trening.  men merker at det er så mye som er nytt og jeg må sette meg inn i så mye som jeg egentlig aldri har gjort før. Den store utfordringen er for eks å lage digitale undervisningsopplegg - lyd bilde, mange nye programmer, hva funker og hva funker ikke. Så det blir mange nok timer foran pc. En annen sak for å  bevare god mental helse er og holde kontakt med omverden, nye måter møtes på. Digital kafe for eksempel. Snakke med familie og venner. Tilvenne seg til nye arenaer og plattformer for å kunne fortsette å være sosial. digital pub? Det kommer for eks flere og flere digitale konserter som man kan se sammen på. Det er litt spennende. Så merker jeg at jeg aldri før har vært så kreativ som nå, både arbeidsmessig, musikalsk, treningsmessig og skriving:)

Så fatt mot. Det kommer bedre tider, tross det vil nok ta lengre tid enn vi trodde. Men vi er bare nødt holde hode kaldt og hjerte varmt. En digital klem til deg