Førstelektor

Tiden bare flyr. Godt nytt år folks. Det er blitt midten av januar og det er faktisk en veldig fin tid, foruten om at det har snødd hver eneste dag, og jeg tuller ikke, det er nesten to meter snø i hagen vår…

Men noe annet:) Som kanskje noen av dere vet er jeg universitetslektor på UiT The Arctic University of Norway/ UiT Norges arktiske universitet/Norgga árktalaš universitehta - Institutt for barnevern og sosialt arbeid - som utdanner sosionomer og barnevernpedagoger. Vårt institutt er et såkalt tre-campus-institutt med utdanning både i Harstad og Tromsø og med hovedsete Alta. Som universitetslektor er jeg emneansvarlig. Jeg foreleser i ulike fag, og jeg driver utviklingsarbeid. Primært er forskningsfeltet mitt urfolk og sosial-/barnevernfaglig arbeid.

De to siste årene har jeg vært i et opprykksprogram som betyr at jeg fikk innvilget tid og stipend for å jobbe med forskning og utviklingsarbeid. En kjempespennende prosess jeg startet opp med i 2016, som innebar ulike saker som artikkelskriving, universitetspedagogikk og fagutviklingsarbeid innen sosial-/barnevernfaglig arbeid (jeg skal skrive mer om innholdet etter hvert). Langt om legge etter både skriveopphold på Mallorca, Lásságámmi og Frankrike, og innlegg på verdenskonferanser i Australia, Canada mm ser jeg en avslutning våren 2019 da leverte jeg inn en søknad om opprykk til å bli førstelektor (førstekompetanse), en søknad m/vedlegg på 253 sider... puh, det var et stykke arbeid må jeg innrømme.

Før jul får jeg svar, en kommisjon med to professorer og en dosent fra OsloMet, NTNU og UIT har kommet frem til en beslutning: HURRA – en enstemmig kommisjon sier JA, med 11 sider tilbakemelding. Så nå er jeg altså FØRSTELEKTOR. Men hva er det spør du kanskje: Førstelektor er en førstekompetansestilling på linje med førsteamanuensis, men basert på kvalifikasjoner fra undervisningen, fagutvikling og/pedagogisk virksomhet. Det er altså mindre krav til forskning og mer krav til fagutvikling. Så en klapp på skulderen AMA og gratulerer til meg selv:)