vet vi egentlig hva vi egentlig mener? hva er tilstrekkeligheten i det vi er innvolvert i? hva ligger dypest sett i meningen? eventuelt er det egentlig viktig å finne ut av dybden av meningen? må man egentlig skjønne det?
men om vi ønsker det. hva må du vite for å vite at du vet det?
hva må du da vite for å vite dette da?
eller er det slik at man bare skal aktseptere at det er dette man har å forholde seg til, og ikke trenger å vite den dype egntligheten bak det.
og vil man egentlig komme til essenssen eller kjernen i det? eller; fins det egentlig en kjerne?
realiteter fins jo, men kjernen i for eksempel realiteten til et fenomen? hva er godt nok å vite? sosialt liv er ikke logisk og ingen av hvert enkelt sosialt fenomen har en mening... heller et mangfold av meninger og sannheter for hvert enkelt fenomen?
hva er godt nok å vite?
"mennesket er fanget inn i et nett av meninger som mennesket selv er med på å skaper og regulerer...." (Weber)
individets fangenskap..
objektivitet fins ikke?
uansett hvor mye du forsøker å bekrive noe med lyd vil du gjøre det utfra de forutsettninger du har og har tilegnet deg....kulturen er konteksten som forklarer alt og alle meninger.. og kan ikke frikobles på noen måte.
