Jeg tenkte i stillhet er det mulig, finnes det? jeg leste meg igjennom artikkelen og satt med enda flere spørsmål enn svar. Jeg kjente meg ikke igjen i det hele tatt. Det eneste jeg lurte på var om mine tenåringer var helt normale? eller unormale? Heldigvis var det mange kommentarer til artikkelen som beskrev tenåringsliv og røre som noe jeg gjenkjente.
Finnes det noe oppskrift på å oppdra en tenåring???? Nei det tror ikke jeg. De er mennesker og de er skrudd sammen på så forskjellige måter. Det er på en måte deres jobb og være tenåringer med de prosesser de går igjennom. Men en ting er sikkert, jeg forstår meg ikke helt på de prosessene de går igjennom. Jeg har lang erfaring med arbeid med barn og unge, spes barn under 13 år. og jeg må si at det er en periode fra ungdomsskolen og utover at jeg faktisk ikke forstår meg på disse menneskene - verken personlig eller profesjonelt. Joda jeg er sosialarbeider og barnevernpedagog med et hav av praksis, og jeg kan det meste om psykologi, sosialiseringsprosesser, stadier og kan forklare utfra flere teoretiske perspektiver, men, jeg er like forundrende.. mest over avstanden mellom teori og praksiser, idealer og virkelighet.
Er disse mennesker skrudd sammen for å gjøre foreldre totalt mislykket? eller er det bare jeg som føler det slik? Jeg tror jo at jeg har gitt mine barn de verdier jeg mener er viktig for å bli et "bra" menneske. Jeg har jo mine forventninger til den unge utfra mitt eget verdigrunnlag, noe som kanskje gjør det vanskeligere for den unge å leve opp til det?
Er det her egoismen kommer inn? prestisjejobben til foreldre? Er det kanskje vi som må ta en samtale med oss selv?
Mennesker i den alderen går igjennom store kroppslige og mentale forandringer, veien inn i den voksnes verden kan være rimelig hard for et så ungt menneske. Vi som foreldre ønsker håper og ber om at man har gitt de verktøy de trenger for å takle det. Så opplever vi det meningsløse med å fortelle den unge hva som er rett eller galt - blir vi hørt? nope. Av og til synes jeg at jeg bare hører min egen stemme - bla bla bla... og hodet til den unge er langt inni den lille skjermen i handa, ja for telefon den er grodd fast i hendene til den unge. jeg hører meg selv til stadighet "kan du ikke legge bort telf nå", "se på meg jeg prater til deg", "hallo jorden kaller" eller "når er jeg så lei av at du ikke hører etter når jeg snakker til deg.." Blir det bedre? nope.. så blir jeg sur og da er runddansen igang.
Erfaringsbasert kunnskap -for noen er veien lengre enn andre.
lykke til som tenåringsforeldre
lærdom: Det går stort sett bra:)
vær mer slækk
rot er ikke farlig
han/ho lærer lage sin egen mat en gang
farging av klær treng ikke være ille
dataspill er ikke farlig
de unge trenger ikke alltid så mye søvn hver natt
sunn mat kommer - etter hvert
stol på meg
jeg vet hvor nøkkelen er
jeg tar ansvar
Se meg
Hør på meg
Det går stort sett alltid bra:) :) :)
Det handler om å ruste opp den unge, styrke dem, gi ansvar og ikke minst slippe taket som foreldre. Men VÆR TILSTEDE I TILFELLE KATASTROFE. - skjer det må foreldre gripe inn uten diskusjon
Erfaringsbasert kunnskap -for noen er veien lengre enn andre.
lykke til som tenåringsforeldre
lærdom: Det går stort sett bra:)
vær mer slækk
rot er ikke farlig
han/ho lærer lage sin egen mat en gang
farging av klær treng ikke være ille
dataspill er ikke farlig
de unge trenger ikke alltid så mye søvn hver natt
sunn mat kommer - etter hvert
stol på meg
jeg vet hvor nøkkelen er
jeg tar ansvar
Se meg
Hør på meg
Det går stort sett alltid bra:) :) :)
Det handler om å ruste opp den unge, styrke dem, gi ansvar og ikke minst slippe taket som foreldre. Men VÆR TILSTEDE I TILFELLE KATASTROFE. - skjer det må foreldre gripe inn uten diskusjon
