Dagene kommer - den ene raskere enn den andre. Plutselig var det høstferie - og jeg funderer hvor den høsten ble av. Septemberdagene gikk til Australia (hvor jeg mistet mitt hjerte) der jeg møtte mange fantastiske mennesker - mennesker fra andre kulturer og med helt andre perspektiver på livet - enn det vi nordboere har.
Jeg liker septemberdagene godt og disse frigjørende dagene naturen går igjennom her på vidda - det er vilt det er vakkert - det er sårt men levende
jeg liker de raske endringer med alle de farger - kontrastene - hele naturen og alle de trærne som forbereder seg på en dvale tiltross for at de klynger seg til de siste solstrålene som slokner bort.
Det ble mørkt vil noen si - men det er før man oppdager fargene og ikke minst lyset som mørket kommer med. Vi vet det, vi er forberedt - all denne rørligheten skjer hver høstdag - hele tiden.
