Etter mange mange år og gammel sosialarbeider
har jeg virkelig møtt på mange mennesketyper og personligheter, på godt og vondt, men spennende er det. Mennesket fasinerer meg. og som
sosialarbeider er jeg innøvd i å tenke perspektiv og være løsningsorientert. Vi
sosialarbeidere studerer jo de mellommenneskelige relasjoner og kan forklare
alt i sosialfaglig perspektiv. Vi er trent opp til å se mennesket bak alle
lagene av masker, være seg rus, psykiatri, vold og overgrep. vi graver oss frem
og leter etter mennesket. Vi er utforskende med gode sosialteoretiske metoder,
og det største og viktigste redskapet vi bruker er oss selv, i relasjon, våre
verdigrunnlag, kunnskap og erfaringer.
Det
er 18 år siden jeg ble utdannet barnevernpedagog og fire år siden jeg tok
mastergrad i sosialt arbeid, og etter mange mange år i rusomsorg og
barnevern ja da har man møtt mange problemstillinger som gjør at man både blir
trygg på sin yrkesrolle og sin identitet som menneskearbeider. Og man slutter å
bli forundret..
Hva
er poenget med at jeg skriver dette. Ja det er at man lærer så lenge man lever,
man møter stadig nye mennesketyper og personligheter, fasinerende, skremmende
og forundrende blir jeg.
For å
lære en person må du kjenne historien, være seg din mor, slekt eller venn. for
å forstå reaksjonsmønstre og adferd må du vite hva som var, fordi situasjon er
konsekvens av det. nettopp fordi det er mennesker vi snakker om, og som faktisk
ikke er så uforudsigbar som man skal ha det til. man kan studere mønstre,
personligheter, kriser, forsvarsmekanismer og hersketeknikker. det er alltid en
årsak for en handling eller ord som blir sagt. det ligger så mye mer bak en det
nedlatende blikket, volden, de såre ordene eller tausheten.
Mennesket
er komplekst skrudd sammen.
La
oss være mennesker sammen
Toleranse
Husk
at det alltid finnes noe godt i hvert et menneske
