Å være fotballmamma og tenåringsmamma krever sitt mot - men du verden det krever mot å være ung.
Idag spilte min keepersønn sin første divisjonskamp, 3.divisjon. Kampen gikk i tap men du verden for en dag i hallen- for en storhet og stolthet:) for et engasjement. Mammahjertet smelter helt - selv om jeg ikke fikk med meg halve kampen fordi jeg sitt på tribunen med øynene igjen - jeg tørr rett og slett i se, for det er for spennende.
Som fotballmamma så lever du i en boble med spenninger, forventninger, nervøsitet, prestere, oppturer og nedturer som begge kan komme på samme dag - og du må være tilstede, lyttende trøstende, støttende og heiende. Om du er fotballmamma skjønner du hva jeg mener
Ikveld gjorde min fotballsønn noe som jeg bøyer meg i støvet for - RESPEKT. Jeg er virkelig stolt av deg, jeg er stolt av ditt verdigrunnlag og holdninger. Det du nettopp gjorde i kveld med å ta den telefon sier alt om deg. Du har mot til å stå i mot urett, du er modig og uredd. Jeg vet ikke om noen voksne hadde turt det. du er modig, uredd og har rettferdighetssans. Mamma er så ufattelig stolt av deg gutten min.
idag er dagene man kjenner lykke og takknemlighet - det er dagene som svøpes inn i mitt mammahjerte. Det er de minuttene som blir til minner.
Gårsdagen er forbi - morgendagen har ingen sett - men i dag hjelper Herren.
bles and love.
