Jeg skal ikke skrive noe om de politiske sider ved dagen idag. Jeg vil heller være litt mer personlig. Jeg har hatt en flott dag - som både fotballmamma og tenåringsmamma. Fotball halve dagen, lek med tantebarn mens tenåringen var på Peppes med laget sitt - ut og øvelseskjøre og prat i bilen. Herlig.
Du husker den raketten? "Å oppdra et barn er som å sende en rakett til månen, der de første årene er konstant full kontakt. For så en dag, (rundt tenårene) går raketten til den mørke siden av månen og signalene blir borte... Det eneste du kan gjøre er å vente på at det kommer et svakt signal som forteller at raketten er på vei tilbake:)" Jeg har kontakt kontakt kontakt:) ;)
I går kveld (natt til 1.mai med liv og røre) valgte min tenåringssønn være hjemme med mamma - tv, gåtteri og prat (svak men fantastisk signal). Idag hadde de kvalifiseringskamp til NM (tap på overtid) - men han var konge på banen - ble til å med intervjuet av lokalavisen. Fotballmammahjertet hoppet - jeg satt i Finnmarkshallen i tre timer og så på den spennende kampen (med ekstra omgang og til slutt straffesparkomgang). Mammahjertet hoppet litt vel mye (signal).
Nå er det kveld og jeg er fylt med tilfredshet - jeg er takknemlig for livet. Nå skal jeg se en kjedelig netflixfilm. Ønsker deg en fin fredagskveld
