samtale med min bror

I kveld hadde jeg en fin samtale med min bror. En samtale som varte en stund. Jeg tenker over hva jeg lærte av den, og hva som er viktig. Jeg tenker over de verdier våre foreldre har lært oss i barndommen, der vi gikk hver vår vei, men og har beholdt de veiledende råd vi fikk av våre foreldre.Vi er så enig om at oppdragelsen har ført oss dit vi er i dag – med mange fall og dårlig kompass, men vi fant frem - og alle gledene. Våre grunnverdier har vi, vi vet hvor og hvem vi er.

 Jeg og min bror har alltid holdt kontakten, dagene, ukene, månedene og årene da vi studerte i hver vår retning, ja det var mange år. Men vi holdt kontakten – ringes mange gang i uken, vi sjekker at den andre har det bra. Vi støtter opp om hverandre når dagene er tunge, vi lytter, er og ser. Vi er søsken som er knyttet til hverandre. Vi er langt fra enig, men vi er.

 Han er lege og jeg sosialarbeider. Det handler om perspektiver – hva vi ser. Jeg elsker virkelig min bror, og de verdier han står for, og for ansvaret han tar med å være bror.

Tusen takk for samtalen ikveld.