det siger mot slutt

høsten siger mot slutten, bladene går i dvale, trærne står som forsteinet, bakken er våt og grå. nå er det slutt, det er slutten, det er et skifte av tid. mørket er sakte begynt å pakke oss inn, inn i den begynnende tid med kulde, sne og mer mørke. bekjentskapet starter på nytt hver gang vi møtes, alltid som noe nytt, men som går snarlig over til et gammelt vennskap, beskyttende mot alt som man ønsker å gjemme bort. jeg synes det er vakkert på en magisk måte. jeg ser deg et sekund, men så blir du borte, bak skyggene som danser helt nært men så langt borte. øynene venner seg til å se - hele din verden på din måte. for alt er på dine premisser nå, og lang tid fremover. og jeg forbereder meg på det, jeg er vant til å forberede meg og utruste meg. jeg kjenner jo deg -