i kveld kom jeg fra Hammerfest, kjørt fotballgutter på kamp mot Hammerfest, og nå er jeg ankommet hjem. vi kom hjem med tap, men med positiv tap. motstanderne var et år eldrel, noe større i kropp og litt mer voksne. Jeg er virkelig imponert over våre gutter i forhold til spilling og dannelse de har, slik kan man like. Guttene spilte max, Ivar sto max i mål: de taper men de smiler. de hilser, de smiler. Guttene er dannet, og lært opp til å oppføre seg. Det er kjedelig med tap, men det var vel egentlig forventet.
Jeg er mamma, jeg er fotballmamma og sitter stivfrosen på tribunen og ser alt sammen. vi klapper, vi hyler, vi roper heia Alta, vi er der når guttene jobber hardt. Vi fryser: har du noengang opplevd hammerfest som varm? det har ikke jeg. det blåser stiv kuling, og det er iskaldt, men det har vi forberedt oss på, med varm kaffe, pledd og sjokolade.
vel hjemme, føles som syden (alta), glad for at jeg ble med (samtale i bil). for det er jo dette som er vårt liv:)
Her en dag spurt en kollega meg, hva er meningen med livet?
jeg synes det var en veldig godt spørsmål, men må sees i sammenheng med det livet man velger å leve og det man fyller livet opp med
hva er meningen med livet sånn egentlig? godt spørsmål synes jeg
hva fyller du ditt liv med?
hva gir deg mening?
hva for deg til å gjøre det du gjør?
og hvorfor?
ønsker deg en fin fredagskveld. ta vare på deg og dine.
love
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar