livet og døden; vår virkelighet.

hver dag er en ny dag, en dag med blanke ark. en dag vi selv tegner med våre egene fargestifter. tror vi kanskje. hvems fargestifter tegner du dagen din med? dagen idag er en gave som man ikke skal ta for gitt, hver dag er en gave. det høres litt klisjeaktig ut, men når du tenker deg om så er den det. jeg lever med en sykdom til daglig, hele året, som både er en venn og en fiende. en fiende som kan ta livet mitt eller en venn som jeg kan leve med lenge, selv om valget aldri vil bli mitt siden han er en sykdom.

dagen er en gave og jeg er takknemelig for dagen idag, jeg er takknemelig for at jeg våknet idag. mange gang tar man nok helsa si for gitt. for noen uker siden sto jeg face to face med døden, og det gir tanker over hva som er viktig i min hverdag. jeg sto hjelpeløs og kunne bare se at en venn av meg ble alvolig syk, og hvordan hverdagen forandret seg for henne, en kamp om å vende tilbake. en slik situasjon gir hverdagen litt andre verdier og ikke minst hva som er viktig. livet er skjørt og vi tar det nok alt for mange ganger for gitt. altfor mange gang er det bare stress og jag? for hva da? stresser seg igjennom livet, til hva da? søken etter mer materialisme og penger.

hva fyller du din dag med idag? jeg har møtt min fiende i min sykdom for tredje gang på ti år, der jeg ser at livet er skjørt, den henger faktisk i en tynn tråd. jeg er takknemelig for dagen idag. jeg er glad i menneskene rundt meg. idag vil jeg si at jeg elsker dem, gi dem en klem, gi en gave og et oppmuntnrende ord. jeg er for dårlig til det. jeg husker ikke på det. jeg jobber for mye, jeg har for mange baller i luften i perioder at jeg glemmer de viktige ting i min hverdag, slik som dagen idag som jeg har fått i gave.

min venn som ble alvolig syk for noen uker siden snakket til meg om kampen om å overleve og ikke minst redselen for å face at du faktisk kan dø. har vi distansert oss så fra døden at vi nesten ikke kan si det ordet? fordi vi faktisk tror vi lever evig, alt er liksom en selvfølge, at man lever og at man er frisk, men vips så er det ikke lenger en selfølge. plutselig betyr ikke den fine bilen noe, eller alle tøffe merkeklær, husoppussingsprosjektet, karrierestigen og alle pengene. dette er døde ting som plutselig mister verdi når døden banker på døren og det er du selv som må kjempe for å holde den lukket.

vi tar det som en selvfølge at når man setter seg i bilen så kommer man seg fra a til å. men det er trenger ikke være sanheten. min venn mistet sin lille datter i en bilulykke for noen år siden. og det snudde alt på hodet. ingenting er selvfølgeliget. en liten jente som hadde hele livet foran seg, blir meiet ned og døde i en bilkollisjon. det er urettferdig og grusomt.

jeg er glad og takknemelig for dagen idag. jeg kjenner at hjertet faktisk slår. jeg vil synge ut min glede for det:)