slaver av tiden

hvordan bruker vi tiden vår? i samvær med for eks barna. er det slik at mobiltelf og pc alltid er på, og man er online hele tiden?

er det tid (mentalt også) å sette seg ned å faktisk leke med barna, og være tilstede der mobtelf er på lydløs og dataen av avslått? ja sier nok både du og jeg og vi mener det nok også. men er det faktisk slik at både du og jeg er en av mange foreldre som rett og slett har glemt hvordan det er være helt totalt tilstede i leken, gå inn i eventyret og være ekte tilstede på barnas premisser? er det slik at i leken rettes tankene mot den siste eposten som kom og skulle vært svart eller oppdateringene på faceboka? kanskje man har mobtelf i lomme i tilfelle telf man har ventet på hele dagen kommer? eller sms'n som bekrefter et eller annet? "vent litt, jeg må bare svare denne tlf, jeg kommer tilbake"..

alle vi "fornuftige voksne" svarer nok på det, neida det har vi ikke. men så kjenner man kanskje no murring inni seg om at det er nok sant, samtidig som barna vokser opp og blir tenåringer, en alder som man kanskje trenger de voksne enda mer enn tidlige, på en annen måte.

Disse sosiale mediene som både er redskap for å opprettholde kommunikasjon og ikke minst skape nettverk og nye realsjoner er veldig bra og ikke minst viktig å kunne håntere 2010, men som også kan stå til hinder for et analoge samværet????

jeg tror det krever enda mer å være voksen idag for barna sine, det krever helt andre måter å bli kjent med barna sine idag? det er jo ikke bare vi voksne som er slaver av disse mediene, barna vokser opp med dem, de lærer det på skolen, noe som er kjempeviktig og nyttig for dem. de må ha denne kompetansen for å ha en fremtid som menneske i en digetalisert verden.

dagen idag er morgendagen du drømte om igår..

ønsker deg en fin torsdag.