når bynte tingene våre å få makta over oss? mye skal ha mer? butikkene og forbrukssamfunnet skaper våre behov? vi blir fortalt og bestemt over ka det vi trenger, og ka som e så viktig å eie for å bli lykkelig. pengene styrer oss... på en måte. æ var i oslo for par daga sia, og jett at æ fikk erfare det. midt i et kjøpesenter ble æ frastjålet min DYREBARE pengbok med a-plan... kredittkort og andre kort. og kor alene æ sto, midt i storbyen..uten peng og kort. den følelsen var ikke no særlig å kjenne på. og erkjennelsen av kor avhenging æ faktisk var av mine kort.. men æ fikk jo ordnet meg på et vis og fikk penger så æ klarte meg. etter litt ettertanke bynte æ se at var nå mine kort og min pengbok så fryktelig dyrebar for meg, var det så katastrofe at æ mista den.
samme kveld i oslo by, var æ så heldig å fikk være med på en givende jobb, en jobb blandt oslos utslåtte. æ fikk være med et team som jobbet med uteliggere og narkomane i byen ( og det er ikke få av dem). Vi hadde base på Mariacafen (link på hovedsiden min "maritastiftelsen"). jobben gikk ut på å gå gatelangs og hente inn mennesker som ikke har husly og kommet skjevt ut i vårt overdådige forbrukssamfunn. på cafen fikk dem mat, varme og noen å prate med. og bak hver uteligger, narkoman og tigger er det et MENNESKE!!! et menneske med tanker om livet og andre ting. Man har så lett for å overse disse menneskene når man løper gatelangs på jakt etter neste butikk for å finne akkurat den rette buksa til 1200 kr for så å løpe til den rette frisøren for å svi av 2000kr. vi ser ikke at det faktisk er mennesker rett foran nesa vår som i sekken sin har alt de eier på jorden og for dem er hver dag er dag en kamp for å overleve til neste dag.
så den pengboka som æ ble frastjålet ble glemt etter en kveld med street aid. Det ble heller en tankevekker for meg. æ grems over at æ nesten gråt over en lommebok med nån plastikkort.
vi skaper virkelig bekymringa for oss selv med å hele tiden ska skaffe oss ting og tang hele tiden. æ trur at man får en enklere liv uten for mye i pengboka....
5 kommentarer:
det er så sant så sant. mas og jag, og så er den noen der, midt i din vei, som faktisk trenger deg.. er dy da villig til å stoppe opp, oppgi noe, for å forfremme noen andre..
vi e for opptatt av oss selv..det e det vi e..
søster
Hei på deg. Dette er en prøve.
Håper at du for den.
fra meg
heia mamma. det er ikke vanskelig å kommentere her nei.
Så sant det er, også i dag, 14 års etter du skrevet det.
Legg inn en kommentar