tirsdag, september 19, 2006
høstmørket...
høsten har jaggu inntatt nord.. mørket kryper inn mot oss sakte men sikkert... vi forbereder oss mot vinterkulde. så e mørket så innmari mørkt, hver høst blir man liksom like forunda over kor mørkt mørke kan være, men så kommer vintern med sne som lyser opp i mørket og man blir liksom så vant til mørket. mørket virke nesten på en måte truende, men trollbinder også på en anna måte. vi får øyan opp for stjernan, som små vinduer på himlen..som om hele verdensrommet kommer litt nærmere oss på en måte. fasinerende...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Mørket har liksom en negativ klang over seg, sånn generelt. Det blir mørkt og det er liksom så fælt, og litt fælt er det jo. Men bare litt. Jeg liker høsten jeg. Og mørket. Du har rett i det at den trollbinder litt. Det er jo så koselig med små lys, små glugger, midt oppi alt det svarte. Det er som om lyset blir ekstra lyst, på en måte. Vakkert:) -bm-
mørket er vakker på sitt vis, eller lyset i mørket er vakkert:)
Legg inn en kommentar