Dans bare du

Du kan gjerne være mitt følge
men min venn blir du aldri
jeg observerer de rytmiske bevegelser
som du innynder deg mot meg
Dans bare
syng din vakreste sang
på din forførende måte
som du alltid gjør
Jeg lot meg nok lure
i de svake timer
Men nå vet jeg litt bedre
Snakker vi om løspenger?
Nei mitt følge
Du får bli der du er
og jeg vandrer videre
med eller uten
det er ingen skremsel
Innimellom sorgene
lener jeg meg på sangene
En hederlig mann senker sine skuldre

(AMA)

KEiiNO - Spirit In The Sky (Melodi Grand Prix 2019)

Jeg synes dette er morro. Fred Rene Buljo er med i Melodi Grand Prix. Velkommen i klubben:) Vi er ikke så mange samer som har deltatt i norsk finale, jeg er en av de håndfulle som var med i 2008 med sangen Andagassii.  Jeg gikk ikke videre til den internasjonale konkurransen - men morro, ble kjent med masse flotte mennesker.  Så nå krysser vi fingre og tær - dem fortjener virkelig komme seg videre. Låten er fantastisk fin. Er det noen jeg virkelig unner så er det fineste Fred. Jeg har fulgt karrieren han gjennom mange år og jeg må si jeg er fan av han. Så blir det Televiv i mai:) Ja da må vi reise dit alle i hop

Arbeidshelg

idag har jeg vært i en "jobbeboble" som føles veldig greit. Jeg lot fredagskveld være fredagskveld og bare tok en arbeidsøkt. Fornøyd. For meg er ikke dagene nøye, vi kan ha ha lørdag på en mandag eller torsdag. Lørdag betyr tacos som kan lages andre dager. Nå er det slik at jeg er faktisk alene denne helgen og da er det ikke helg for meg. Søndag begynner helgen:) Da kommer familie hjem og vi markerer helg. Jeg er veldig enkel på slikt.

Comfortably Numb (beste låt i verden)

Gresset er grønnere... der

Forvirrende blikk - selv målrettet stikk. du følger den trikk  - som for deg er forgitt.

Jeg følger deg stadig - imellom de blikk - ditt mål blir for langt, tross losen er nær

din verden er trang midt i dens sprang - mens tankenes sprang mellom vidder og sang.

jeg er her i det hele

Gresset kan være grønnere på andre siden

men se nå først på fargen på gjerdet

Jeg hopper for  deg - jeg beordrer deg - jeg forteller deg - du lytter ikke - du bare svinner bort

jeg er nok i din vilje

men jeg har min egen stil

metime og meg

Livet i 2018 har vært et år i turbofart - som synes her i bloggen. Jeg har hatt nærmere et år pause fra min åpne dagbok. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å prioritere det. Nå er det desember som er en av mine favoritt måneder. Jeg elsker all lys som tennes, alle disse samtaler og det sosiale.
Nå sitter jeg i Tromsø - seminar som både er spennende og interessent. MEN: Jeg gleder meg til å dra hjem - borte bra men hjemme best. Jeg er egentlig ganske lei av å reise. Hel sommer og høst halvåret har jeg stort sett reist. Jeg har vært i London, Amsterdam, Oslo, Tromsø, Tromsø, Tromsø, Las Palmas, Berlin pluss pluss. og alle de andre småreiser. Jeg merker meg virkelig at jeg trives hjemme i min stue. Med mine kjære rundt meg. Vi hadde en planlagt reise til syd i juleferien, men jeg blånektet. Jeg vil være i Finnmark og vinterland i hele julen. Jeg skal nye hvert sekund med kulde, mørketid og hjemmetid frem til januar før jeg forflytter meg til Lassigammen skrivehus (Ailluhas hjem) for noen uker. Da skal jeg ha METIME, planlegging og skriving. 2019 for meg blir spennende - jeg kommer med cd utgivelse på senhøsten som innebærer måneder med musikk og sang. Det gleder jeg meg til:)

Sakte tilbake til blogglivet

Etter 11 års blogging har jeg nå hatt 8 mnd pause med å blogge. Det synes jeg er helt greit - men jeg har altså ikke sluttet med denne åpne dagboken min, tvert imot kommer jeg straks tilbake med både hverdagslige saker og kanskje mer spennende innlegg:)  Denne pausen har vært fint for meg på alle måter tiltross alle de andre plattformer innenfor sosiale medier. For eksempel er jeg veldig aktiv på Instagram - en plattform som jeg synes er enkel med tanke på at det primært av bilder det dreier seg om. Vil du følge meg finner du meg som Annmandersen. Snapchat har jeg også men den er ikke så veldig offentlig, siden jeg har noe ambivalent forhold til disse bildene som bare forsvinner etter noen sekunder. Derfor trives jeg mest på Insta. Du som leser dette får ha en fin tirsdagskveld:)