Forslag Ny lærerplan

Jeg hørte nylig på nyhetene at myndighetene har satt ned en ekspertgruppe som skal peke ut viktige hendelser og temaer som skal løftes fram i grunnskolen. Altså forslag til ny læreplan, og det er jo veldig bra at man utvikler lærerplan i takt med samfunnet. Det er det helt konktrete forslag hvilke for eks type joiker de skal lære på mellomtrinnet som Deanu Majja, Golle Maze og de fjorårets samiske sami grand prix vinnere. Tanken er at dette skal bli et tilbud til lærere, særlig innen fag som historie, samfunnsfag, musikk, norsk og samisk. Målet er å løfte fram noe som kan være felles referanser. "Målet er at innholdslistene skal bidra til at elever over hele landet får felles opplevelser og referanser – uavhengig av hvilken skole, kommune eller landsdel de bor i"(regjeringen.no) Et av forslagene som ble nevnt, var at elever i musikkfaget skulle lære om gamle nasjonale sanger, men også mer moderne kulturuttrykk, som for eks bandet Klovner i Kamp ble nevnt. Begrunnelsen fra myndighetene skal være at man ønsker å bygge noe som binder oss sammen som nasjon. Slik jeg tolker det, handler det i stor grad om et slags likhetsprinsipp – at vi skal ha noen felles verdier og referanser som tas med videre inn i fremtiden. og da tenker jeg hvor blir de flinke lærernes autonomi i klasserommet???? Det ble også nevnt at dette kan bidra til å forebygge feilinformasjon og negative påvirkninger fra sosiale medier. Hvis unge mennesker har et felles kunnskapsgrunnlag om historie, kultur og samfunn, blir det kanskje også lettere å skille mellom fakta og støy i en verden full av informasjon. Men når det er sagt, tenker jeg: hvem bestemmer hvilke hendelser som er viktige nok til å bli en del av den nasjonale fortellingen? Hvilken kultur løftes frem – oghva blir unnlatt? Jeg synes tanken er inteessant nok, men jeg tenker hitorien har ikke bare en fortelling eller sannhet, men heller ulike perspektiver på fortellingene. Vi er mennesker som lever våre liv og skaper disse sannhetene og historiene. kan det faktisk være slik at det er nettopp mangfoldet i våre erfaringer som binder oss sammen.