Til ettertanke.

«Skriv ned fire ord som beskriver godt hvordan du er som person og fire ord som beskriver hvordan du ikke er. Ta utgangspunkt i dine egne erfaringer og slik du kjenner deg selv som person. Hva er det som fungerer best for deg? Hva kan du gjør for å utvikle og styrke din egen personlige kompetanse? Og hvordan tror du andre oppfatter deg som person?

 Dette er en oppgave som mine studenter får det første semesteret i sin bachelorutdannelse innen sosialt arbeid. Det er en oppgave til selvrefleksjon, selvinnsikt og personlig indre reise. Det handler om egne verdier og holdninger, og ikke minst egne «tattforgitt» holdninger man har til omgivelsene rundt seg og ikke minst behovet for å sette mennesker i bås og kategorier. 

 Jeg tar denne også frem hver høst og tester meg selv og tygger på den for meg selv til selvrefleksjon, nettopp fordi vi mennesker i stadig i prosesser. Noen ganger synes jeg det kan være veldig tøft og innrømme sider ved seg selv som man helst vil unngå at omgivelser skal oppdage. 

Hvordan ser jeg på medmennesket? Men hvilke utgangspunkt og verdigrunnlag kan jeg forklare, oppfatte og forstå den sosiale verden rundt meg? Hvordan konstruerer jeg forståelsen? 

nettopp; Utfra mine egen konstruksjon av virkeligheten.... og utfra egne verdier, både de man er klar over og de "blinde flekker" som kommer frem gjennom din adferd og oppførsel som du selv ikke ser men andre observerer. 

En klok mann sa engang til meg: mennesket må lære å se mennesket, ikke bare omgivelsene mennesket er i.

Til ettertanke