gratulerer med dagen alle kvinner

"Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909. I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (tidligere ungdomshuset) i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8.mars. Den internasjonale kvinnedagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.
I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for ”brød og fred” i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februar-revolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoransk kalender, når februar-revolusjonen begynte 23. februar, tilsvarer dette 8. mars. Datoen ble i 1922 utnevnt av lenin til kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.

I Norge var dagen knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Arbeiderpartiet tok opp markeringen av 8.mars fra 1921, men fra 1929 forsvant markeringen.
Under 2.verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere  "norsk kvinneforbund", som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i i 1948 Den gang raste den klade krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

Den nye kvinnebegevgelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8.mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved universitetet i oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8.mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge."  (wikipedia)

forslag om å gjøre kvinnedagen om til mannedagen?

er vi kvinner blitt så frie at vi faktisk har tatt oss selv til fange i frihetens navn?

kvinnen ingen sjimpansemor.....