torsdag, desember 31, 2015

Godt nytt år og takk for det gamle

Jeg ønsker deg en fin fin nyttårsaften hvor du enn er på kloden. For meg har jeg alltid opplevd nyttårsaftener som litt merkelig, jeg blir noe mer tankefull på en måte. Både trist, glad, mimrende og jublende. Det er dagen der hodet mitt fylles med tanker fra fortid, det gamle året, dagen idag og fremtiden. Det er dagen jeg tenker på alle situasjonene, opplevelsene, det glade og triste som har skjedd. Det e dagen jeg skjønner at dissene dagene i 2015 som aldri mer kommer tilbake. Alt er blitt til minner. Men det er og dagen der jeg tenke på mårradagen og det nye året... med dets hemmeligheter, overraskelser og gleder. Nyttårsaften er en dag for meg der jeg kjenner på hele følelsesspekteret....

"Gårsdagen er forbi, mårradagen har ingen sett, men i dag hjelper Herren" (Bibelen)

Har du nyttårsfortsetter? Jeg har forventninger til neste år, noe jeg håper du også har. Jeg håper at du får et fint år og at de tankene og drømmene du har om det nye året går i oppfyllelse.

Jeg tenker at jeg skal bli flinkere å strukturere hverdagen min mer, gjøre det jeg liker, være sammen med dem jeg er glad i, og ikke minst gå for mine drømmer. Jeg skal bli flinkere å lytte til meg selv, og ikke ta så mye hensyn til hva andre måtte mene om de valgene jeg gjør.

Nyttårskvelden skal tilbringes i hjemme med mennesker og dyr, god mat og gode mennesker. Vi skal glede oss over livet.

Jeg ønsker deg et riktig godt nytt år, kjære venn, og håper at alle dine drømmer går i oppfyllelse.


onsdag, desember 30, 2015

Minner 2015

Det er lillenyttårsaften og vi har kommet oss vel hjem til Alta etter en noe spesiell julehøytid med familie og venner. Spesiell på alle måter i sorg og glede.

Året 2015 går i minneboken som et spesielt år. Jeg sluttet å røyke, min søster giftet seg og hadde et fantastisk bryllup, jeg har hatt spennende reiser deriblant til Darwin i Australia, Lukas begynte på ungdomskolen som var en overgang for mor og sønn, vært i studio med barnekoret, cdplate på gang, planlagt filminnspilling (skrekkfilm) premiere høsten 2016, solformørkelse, spennende musikerjobbing, cdutgivelse (IngerGaup), elste gutten min besto teoritesten til bil med bare to feil (han har ikke gått på noe teorikurs), vi har øvelseskjørt mange hundre mil dette året:), pusset opp kråkeslottet vårt i Kongleveien (nå gjenstår bare resten), han andre gutten begynte å dronfilme og det tok jo helt av med media haugevis med oppdrag, pluss masse masse mer som har gitt mye glede. Året har vært fint på mange måter. Gode minner som lagres i hjertet.

Men dette året etterlater seg også sorgfulle minner. Jeg og mine fikk opplevde døden helt uten forvarsel og sjokk - noe man ikke helt trodde var sant. I de sekunder trodde jeg at alt var over. Helt uten forvarsel var du Per Ivar borte. Far til guttene og min x mann. Det var et sjokk. Et sjokk som er vanskelig å ta innover seg. Guttene sin far gikk bort så altfor brått og tidlig - det er en tung sorg å bære for guttene - og mammahjertet gråter over den smerte guttene bærer. Hadde jeg bare kunnet tatt noe av det på meg. Det er smertelig. Det er grusomt, det er helt forferdelig at tenåringsgutter skal miste sin far. Han var helt umistelig. Han var deres far. Per Ivar jeg skal hedre deg og ditt minne. Jeg skal hedre alt du etterlot deg på jord og behandle det med respekt. Per Ivar jeg var veldig glad i deg. Vi hadde jo mange år sammen, verdifulle år. Du var en fin mann, du lo og var glad. Og elsket dine gutter. Nå er du død, og borte fra jorden og lever og elsker på den andre siden som vi mennesker ikke kjenner til. Ingen vet hva som er der, vi tror og vi håper. Men ingen vet. Jeg tror iallfall at du har fred. 

Vi er tilbake, vi dødelige som alle skal dø engang. Og vi lever videre med minnene om deg- for den du var og tar det med inn i fremtiden. 

Når man opplever en slik traume og brutalitet sitter man igjen med de store spørsmål om livet og døden. Døden puster oss alle mennesker i nakken - nettopp fordi vi alle skal dø engang. Det er en påminnelse om at vi lever ikke evig her på jorden.

Det er for min en påminnelse om å leve, om å sette pris på de små tingene, gi klem, si fine ord, være fornøyd med det man har, være fornøyd og alt det som er hverdagen i livet. 

Og sist men ikke minst Å TILGI, seg selv og andre.

En påminnelse om å leve i takknemlighet.




torsdag, desember 24, 2015

God jul

I skrivende stund er det natt til julaften. Jeg og mine har reist til Kautokeino og skal være på vidda noen dager. Det ser vi frem til. Bli dullet med og servert alle måltider. Vidda er lys midt i mørketiden. Og jeg merker at det er her jeg kommer fra. Nå er jeg hjemme. Jeg kjenner igjen stillhetens toner og lysmørkets hemmeligheter. Jeg er i kjent terreng

Det er en spesiell jul for oss, der sorger og gleder går hand i hand. Vi gleder og gruer oss. Og slik er det. Slik er livet og slik er døden - de mest naturlige fenomener som er blitt de mest dramatiske for oss mennesker. 

Vi står overfor julehøytiden noe som jeg synes er vakker og varm. Jeg har alltid elsket julen - og jeg skal fortsette å elske julen - det skal vi alle. Jeg skal ta tilbake den gode følelsen av å glede meg. Jeg skal drømme om fred på jord, bursdagsbarnet, maten, gavene,  tradisjonene og for dem jeg er  også veldig glad i. Så skal vi slappe av, se på filmer, sove lenge, eller vi bruker å snu døgnet, være ute, kjøre snøskuter, og besøke folk. For julen handler for meg om å se hverandre, gi klem, snakke sammen - være stille sammen.

Jeg er heldig som gleder meg til julehøytiden. Jeg vet det er altfor mange som ikke gjør det. altfor mange barn som lider på grunn av foreldene, altfor mange som ikke har råd til verken gaver eller julemat. jeg vet at dette er tiden der altfor mange er ensomme, voksne mennesker som ikke har noen å være sammen med. Kjære Gud la det bli vår sukk og bønn at vi lærer å se medmennesket, at vi lærer å strekke ut en hand – å være det medmennesket du vil at vi skal være. At vi kan gi av oss selv og av vår overflod.  

Jeg ønsker deg en riktig god jul. Vær snille med hverandre. ta vare på hverandre. gled deg, gi en klem og spre oppmuntrende ord.

Det kommer tilbake til deg - i lynets hastighet.

Love.

torsdag, desember 17, 2015

livets vei

jeg smaker tårene dine - blodige sår
duggen fryser til is mellom det sarte glasset
la det bli der
døren ble åpnet

skyggen forsvant
der løvet ble dødt
biten forsvant også fra deg

selv pusten forsvant
 - kun for en stund
hjertet det blør
slik som det bør

enda en stund  - skal det drøye
før røsten blir tørst
og synger sin trøst
hva er vel da en liten stund?
der tusener av år blir til vår

skyggene visker i fargedans
forsett å gå din sti mitt barn
solen vil vise deg vei
vinden vil føre deg frem
stormene kommer
stillheten hyler
forsett mitt barn

fremover

"så lang som din dag er vil din styrke være"





tirsdag, desember 15, 2015

Førjulstiden

For et snevær det er i Alta idag. vi måkker og måkker - og det slutter ikke sne. Dette er virkelig vinterland. Jeg synes vel at det holder nå for denne gang. Joda vi vet hvor vi bor. På slike dager savner jeg vinter i Kautokeino. Det er sjelden snevær, der er det litt sne, mye kulde, tørr luft og stabilt. da kler man seg etter forholdene.

Førjulstiden går nå fremover. Det ble en litt anderledes førjulstid for oss her hjemme. Sorgen er over oss men vi tenner lys, vi tenner masse lys. vi har laget islykter  og vi pakker gaver. Sorgtunge følelser og gleder over de små ting i hverdagen går hånd i hånd. i det ene minuttet gråter vi så smiler vi både av minner eller en dårlig reklame på tv'n. Det er slik det skal være. Førjulstiden skal være fin, barna skal glede seg og være forventende.

Vi står overfor julehøytiden som jeg synes er vakker og varm. Jeg har alltid elsket julen - og jeg skal fortsette å elske julen - det skal vi alle. Jeg skal ta tilbake den gode følelsen av å glede meg. Jeg skal drømme om fred på jord, bursdagsbarnet, maten, gavene og tradisjonene. For dem er jeg også veldig glad i. Så skal vi slappe av, se på filmer, sove lenge, eller vi bruker å snu døgnet, være ute, kjøre skuter, og besøke folk. For julen handler for meg om å se hverandre, gi klem, snakke sammen - være stille sammen.

Jeg er heldig gleder meg til julehøytiden. Jeg vet det er altfor mange som ikke gjør det. altfor mange barn som lider på grunn av foreldene, altfor mange som ikke har råd til verken gaver eller julemat. jeg vet at dette er tiden der altfor mange er ensomme, voksne mennesker som ikke har noen å være sammen med.

Jeg er glad for at Alta ar Hjerterom, og Hjerterom skal være åpen både julaften og i romjulen. Jeg skal være på jobb der en av dagene. Det ser jeg frem til. Hjerterom er et lavterkeltilbud for alle mennesker, et sted der det er plass, et sted du kan finne ro, smile snakke eller være stille. Et rom for mennesket.


"Herren velsigne deg"

søndag, desember 06, 2015

Per Ivar Oskal

En flott mann har forlatt oss. Sorgen er tung - guttene har mistet sin far altfor tidlig. Per Ivar ble bare 55 år. Det er brutalt. Sorgen er tung å bære for gutter på 13 og 17 år - en umistelig far gikk bort så altfor tidlig.

Per Ivar var en mann med et stort hjerte, snill og hjelpsom med alle og han hadde alltid gode historier og vitser - han var  teknisk og kreativ. Han bygde slott av gråstein, han lagde gitarer av eksosrør, fingrer for hagearbeid (i september i år fikk jeg 6 alaskapilbusker av han som han hadde dyrket frem), bygde en skuter av to skutervrak, han var en samler med blant annet hele Billyserien, illustrert vitenskap, en LP samling som de fleste med nese for rockemusikk kan misunne, ekspert på 70/80 talls rock (guttene er også det), filmviter med DEN samlingen av filmer enhver filmelsker vil ville blitt forundret over, - og stuen hans var hightek deluxe, en liten fjernkontroll så kom enten lysene på i glasskapet eller bak maskene på veggen over peisen - eller tv på med lyder fra alle husets hjørner. Dette kunne han, dette elsket han.

Per Ivar lærte guttene at alt er mulig - men noe kan ta litt lengre tid. Han kunne fikle på verkstedet i ukesvis før løsningen kom, og den kom alltid. Per Ivar var glad i mennesker, glad i historier, glad i forhistorier - han samlet dem og gjenskapte dem med den fantastiske fortellerkunsten han hadde. enhver ble oppslukt i fortellingene og historiene - og da ble det en sannhet - noe han likte.

Per Ivar var en fin mann som jeg har kjent igjennom 19 år. vi var sammen i 11 år, gift i 8 år, vi bodde vegg i vegg i 2 år - og vi var supergode venner etter at vi fant ut at vi ikke kunne leve sammen. Vi fant vår måte å leve sammen på - i samme hus med to leiligheter - vi feiret julaften sammen - spiste middager - noen ganger ferier - vi fant gode måter å være sammen på med guttene, noe som var bra og noe jeg idag er takknemlig for.

Nå sitter vi igjen med minnene - minnene av en far, bror, sønn og x-mann - og vi svøper det til vårt hjerte. Han lever i guttene - han lever i en annen dimensjon der han kan være tilstede ved gleder og tunge stunder - og engang skal vi sees igjen.

Hvil i fred kjære Per Ivar













tirsdag, desember 01, 2015

Det er min dag idag

Nå går jeg inn i mitt bursdagsdøgn. Jeg fyller år - jeg er takknemlig for at jeg fyller år og jeg er takknemlig for det livet jeg lever. Jeg er stolt av mine år og jeg er stolt av meg selv og hva jeg har utrettet til nå. Så det neste døgnet blir høy sigarføring og bobler i glasset:) hipp hurra for mine 46 år:)