onsdag, november 30, 2011

meg og meg


dagen idag er varm, faktisk varmegrader ute.kan du skjønne det. jeg trenger ikke lete frem boblebuksene i dag. jeg var stupings da jeg sto opp og tenkte at når barna er på skolen ja da skal jeg legge meg ned og sove to timer, glede kroppen min, men nei. trøttheta helt borte. dagen idag skal bli innholdsrik:) husarbeid, litt arbeid og lukas får besøk av emil. så skal jeg til alta til optiker, omsider. jeg skal om jeg drar alene, kose meg i byen, shoppe litt, glede meg selv litt:) kanskje jeg bare kjøper en kake til mårra slipper jeg tenke på baking?

tenk jeg fyller 42 år imårra. rart... kor årene går, faktisk fort også. ikke det at jeg tenker så mye på det men når det er bursdag tenker man jo litt...

jeg husker min mammas 40 årsdag... tror jeg var rundt ti år. lurer på hva mine unger kommer til å huske fra deres barndom? hvordan jeg egentlig var mot dem... det er virkelig sant at det er på ungene man ser at man blir voksen.

for det er vel det jeg er blitt: voksen.hva det nå enn er?

voksen... må være det å være alene? ta egne valg.. ingen som faktisk bestemmer over deg, joda man kan ha folk i livet som er med å påvirker valgene, men når man er voksen er man faktisk helt alene. selv om man er sammen med noen, er man faktisk alene med seg selv.. man tar egne valg som man må stå for. det er ingen rundt som passer på en. men er helt alene som voksen. så får man håpe og be at man har i barndommen fått den ballasten som skal til å stå alene..

jeg synes det er skummelt å være voksen..selv om man blir vant med det. det er jo derfor det er viktig å like seg selv. når man skal være voksen med seg selv, helt alene med de valg man hele tiden står overfor. valg over sitt eget liv. hva skal gjøres og ikke gjøres. hvilke verdier som skal være viktig for enn. jeg tror man må bli bestevenn med seg selv. mer med seg selv enn med kjæresten. hva gjør man med bestevenner? man liker dem man liker gjøre gode ting for dem, gi gaver, glede bestevennen, sette pris på, hylle, skryte av og gi anerkjennelse. gjør jeg det med min bestvenn? vet ikke. men om ikke er det på tide at jeg starter bli kjent og ikke mist begynne å like.. sette pris på, i stedet for å forakte? kroppen, sjelen og meg har bursdag imårra. vi blir 42 år, sammen. vi lever sammen og vi er ett.

idag skal jeg sette pris på meg selv. fordi jeg er voksen.

jeg skal begynne like meg og vi
jeg skal dyrke meg og vi
jeg skal ta vare på og like
jeg skal elske

det er jo bare meg som kan gjøre det. jeg er voksen og jeg tar valg. jeg er alene med meg selv uansett kor mange som står rundt meg, så er jeg meg med meg som min beste venn eller fiende..

jepp jepp ann-mari. imårra fyller du 42år:) sett pris på alle årene du har fått som gave. gled deg idag. fryd deg med deg seg. anerkjenn livet du har med dets goder!!!!

elsk, lev og smil

1 kommentar:

BeritOskal sa...

Det er greit å være venner med den man uansett er stuck med... seg sjøl. og hvis man er bestevenn med seg sjøl da kan man bli ganske lykkelig tror jeg. det må være slitsomt å forakte seg sjøl. så jeg syns dette var virkelig brae tanker!!