god morgen tirsdag

tirsdagsmårran med 18 kuldegrader og orange himmel. det er fint men det er kaldt. jeg fant ikke engang boblebuksene til lukas. og ivar går uten longs.. og katta vil ikke ut. bilen er frosset, trampolinen er ikke tatt ned. stabburet var et kaos.. jeg som bruker å rydde det hver høst.. denne høsten forsvant liksom. jeg skal på produksjonsmøte om to timer. årets juleforestilling. jeg har bursdag om to dager. det er andre søndag i advent snart. det er seriekamp til helgen. jeg skal til optiker imårra, omsider. og jeg har prøver i kveld. første store gjennomgangen av juleforestillingen. den blir fin tror jeg. jeg gleder meg til premieren.

igår hadde jeg møte med ung kirkesang. vi planla ny korsamling i kauto. da kom det frem at menighetsrådet i kautokeino ikke vil ha meg i kirken. jeg er faktisk ikke velkommen dit. jeg tenker å prøve forklare den følelsen men jeg klarer ikke det. jeg merker at jeg fortrenger det og det blir til en klump stein... det gjør vondt. jeg har joiket på cd, jeg har latt inger karoline joike i kirka i tromsø.... det var ikke meg engang. jeg advarte henne, men presten ville det. mora var til å med tilstede, ho kunne ha nektet. men ho gjor ikke det. jeg synes det er urettferdig.

jeg tenker tilbake på da jeg skulle ha de kirkekonsertene her i bygda. jeg tenker kor tungt det var høre på radio og lese i aviser at jeg faktisk ikke er velkommen i vår kirke her i bygda, de vil rett og slett ikke ha meg der. ikke engang barnekoret.

jeg synes det er trist at kirken som har gjort så mye ugang mot menneskeheten ikke kjenner sin besøkelsestid og tar i mot alle de syndige og fortapte barn som meg. som ønsker å komme til kirken. som ønsker å være med å senke terskelen til både gud og kirke. det er vondt å se at mennesker sitter på sin høye hest og gjør seg til dommer for andre. men hvilken rett har de til det? ingen. faktisk ingen. jeg tror slik det står i biblen at du blir dømt etter den dom du feller over ditt medmenneske. det er skremmende.... at dem tørr!!!!! om de skal følge bibelen så vet de jo at det står det. å dømme et annet menneske er en av de alvorlige synder.

bibelens budskap er enkel og den har par poenger som gud har presisert. elsk din neste som deg selv. og ikke minst den lille bibelen: for så høyt har gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt men ha evig liv. mer: hver den som tror. innebærer det ikke meg også???? jeg forstår ikke at det går at å glemme disse poengene. slik du vil at andre skal være mot deg, slik skal du selv være. bibelens poenger er kjærlighet og mellom mennesker. et annet poeng som går igjen er : døm ikke, for at du selv ikke skal bli dømt. det er jo ikke så vanskelig å tolke det?

men men.. jeg har vel begynt å skjønne det at det ikke finnes trossamfunn som vil akseptere meg for den jeg er. uansett kor mye jeg opplever meg som troende, så vil ikke jeg bli anerkjent som en verdig kristen. og denne delen er veldig tung å svelge. jeg kun lest om det, men nå kjenner jeg det på kroppen. jeg er ikke anerkjent verken som menneske eller kristen fordi jeg velger å leve med en kvinne. nettopp fordi de fleste trossamfunn tolker bibelens forbud mot homofili som en av de store synder som ikke skal aksepteres.

mennesket er skapt i guds bilde. som det står i bibelen til mann og kvinne skapte han oss. og det er vi jo. to kjønn. men vi er så forskjellige som vi er i antall mennesker. men vi er alle skapt i hans bilde. er kjønnet i sentrum? nei det er kjærligheten som skal være i sentrum. gud elsker oss fordi vi er hans skaperverk, vi er de mennesker han skapte, i sitt bilde. så tilbake til den lille bibel: for så høyt elsket han oss mennesker, han ville fri oss fra det vonde som var oppstått i verden, og han sender sin eneste sønn for å frelse oss. hver den som tror på han går altså ikke fortapt men får evig liv av gud.

jau jau.. litt godt var det å skrive om dette. jeg må bare jobbe med meg selv at kirken ekskluderer meg på en taus måte, i min hjembygd. jeg må jobbe med å heve meg over det og finne andre måter å bli anerkjent på. jeg må jobbe med at jeg ikke blir bitter på kirken. jeg regner med at det ikke er alle der borte som mener det samme, men det er en liten maktelite som får bestemme.

nå skal jeg spise frokost stelle meg og dra på jobb:)

bless and love