Man e ganske materialistisk…mennesket e blitt totalt avhengig av ting og tang som e rundt enn. Kan ikke leve uten ditt og datt…man drukner i overflod, drukner i døde ting. Og en ting e sikkert, mye vil ha mer... Vi blir liksom ikke lykkelig før vi har fått akkurat den tingen, vi bare må ha det.. Mennesket blir ikke tilfredstilt på noen måte. Og når vi har skaffet oss akkurat deeen viktige tingen ja da strebe man etter noe annet. Og før vi vet ordet av det så er vi nedlesset av bekymringa over alle tingene vi har rundt oss. Og jo mer ting man har jo mer fanget blir man. Man gjør seg selv til fanger…..for tiden bor jeg i en hytte på grunn av at jeg pusser opp badet i mitt private palass, som e fult av ting og tang som jeg har strevd etter…huset med det rare i..nu bo æ i en hytte uten mine kjære døde ting og tang. Først etter nån dager oppdaget jeg at jeg faktisk var fanget i et materialistisk fengsel….det var en ganske tankevekker det, det gir nån tanker om livet, og ka man fyller livet med, og ka som e viktig i livet. men det æ fort oppdaga e at det går faktisk ant å overleve, og ha det kanskje enda bedre, uten gull og sølv, channel nr5, badekar, parabol med hundre kanaler, oppvaskmaskin og tørketrommel. Mennesket e vanedyr, og vaner kan være vanskelig å bryte, men det går ant har æ fått oppleve. Ting kan gjøres på andre måter uten finulitetan man har blitt vant med, og det funker meget bra og. Trur ikke mennesker tenker over ka man omgis med. Mange føler tomhet, tristhet og lengsel etter noe, innestengt i sitt fengsel, inn i seg selv, der ingen av nøklene man kjøper passer til døra.