i tre daga har æ fulgt et team som har vært i alle ungdomskoleklasser og videregående klasser i forbindelse med kommunens rusforebyggende arbeid. skoleteamet besto av to tidligere rusmisbrukere, en fra kauto og en ex torpedo og ex narkoman fra hammerfest. Det har vært nån lærerrike dager for meg. dager der man virkelig har fått høre sterke historier om liv som har blitt ødelagt og gjennoopprettet. temaet for dagene har vært om ka rusmidler og narkotika gjør med livet til et menneske. rusen igjenna en harsjpipe kan være så uskyldig og ikke minst så godt. mennesket nyter det i små doser til å begynne med, og før man vet ordet av det så er man vikla seg inn i rusen, som en fisk i et garn.. helt umulig å komme seg ut. rusen har tatt overhånd over mennesket. terskelen for å prøve ut anna dop har sunket, suget etter å fly inn i en verden som bare selvet er i sentrum. sakte men sikkert blir den dopverden kun det som er det trygge for menneskebarnet. alt annet utafor blir bare skummelt, og redelen for å kjenne smerten ved å bevege seg nyktern utafor sin egen lille verden blir altfor stor for mennesket...jaget etter daglig dose for å overleve blir bare større og gradvis brytes hele mennesket ned. hodet mixes av salig blanding av paranoide forvrengte tanker og hele følelseslivet pulveriseres...

forsettelse følger.........