Et rop om fred

 Jeg starter alltid dagen med å lese nyheter, Men i den senere tid har jeg måttet for min egen del la være, rett og slett fordi det blir for mye om krig. Jeg blir så sliten og sint når mennesker jages bort fra sitt land og sin identitet. Hvordan kan man gjøre slikt? joda jeg leser årsaker, historiske begrunnelser, politiske perspektiver og maktkamper. og ja årsaksforklaring finnes det i alle retninger, men alt i alt og midt i det hele så er vi jo alle mennesker, mennesker som er like mye verdt og lever under samme måne. Vi spiser, sover og lever våre liv - så skal noen andre komme og frata deg det???`

jeg har russiske og ukrainske venner jeg snakker med. De har sine livshistorier og sin fortid i disse landene. Der de levde som folk flest, skapte barndomsminner på godt og vondt. som oss alle. Som minnes fortid med latter og tårer. Som oss alle. Jeg er glad jeg har dem i mitt liv, og får ta del i disse historier. Det er jo disse historier som skaper oss til den vi er i dag. Identiteten vår. 

I dag sukker jeg til Gud og Universet med tekst av Lillebjørn Nilsen 

En himmel full av stjerner.  Blått hav så langt du ser. En jord der blomster gror. Kan du ønske mer ?
Sammen skal vi leve hver søster og hver bror. Små barn av regnbuen og en frodig jord.
Noen tror det ikke nytter. Andre kaster tiden bort med prat. Noen tror at vi kan leve av plast og syntetisk mat. Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å sloss
Noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss

si det til alle barna! Og si det til hver far og mor: Ennå har vi en sjanse til å dele et håp på jord.