Det er ikke spøk å være tenåringsmamma med mopeder, skutere, alenetur i alpinbakken med kompiser (minstemann) og vertsungdommen som opplever drama på fjellet på skoletur sist natt. Mammahjertet er ikke helt på plass må jeg innrømme. Men jeg er glad for at vertsungdommen min er en fjellvant samegutt som har vært ute i hardt vær før. Han har lært fra han var liten gutt lese naturen - og finne hjem. Heldigvis tvang jeg han til å ta meg seg både skaller og reinskinn, samt mat for iallefall tre dager.. Jeg kan egentlig ikke fatte hvordan de kunne starte på en slik tur med bare ski. Vi som er født og oppvokst på vidda vet at mars mnd er kald, veldig kald og uforudsigbar værmessig. Heldigvis gikk det bra med alle 25 elever og lærere som det kom frem på alle nyheter idag.
Ellers håper jeg at du har hatt en fin onsdag - og kanskje ikke så aksjonfylt som jeg har hatt det....
nå er det kveld og alle tre tenåringer er i hus - jeg bare hører roen synger for meg den vakreste sovesang.
Jeg er glad englene finnes - her blant oss
Love
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar