hvor lett er det ikke å dømme et menneske før du oppriktig kjenner vedkommende. mange gang så dømmes folk etter måter de snakker på, klær man har på, noen smiler for mye, andre er for overlegne, for lykkelig eller rett og slett for flinke. hvor lett er det ikke å mislike noen etter at fjæren har blitt til ti høns? der man konkluderer at slik er han ja, sån og sån, nei slike folk vil ikke jeg omgås med. eller rett og slett at man hører venner si slik og sån med masse ekstra påsmurt og du presses til å sladre sammen med dem? uten at noen faktisk aner noe som helst? på denne måten holder man liv i "det", det som styrer og kontrolerer at systemet er på plass, og ikke minst holder andre mennesker nede. For du må for alldel aldri tro at du er noe? jo sterke fellesskapet er og jo mer "lik" vi er sammen desto vanskeligere er det det å komme inn for han som står utenfor.
det slår meg at det å lykkes i norge er ikke noe man skal gå rundtå være stolt av. til det har vi et lover som forbyr det og som sørger for at du dras ned igjen, der du hører hjemme. janteloven, som lever og ånder i beste velgående.
er det rart mange mennesker er redde, redde for å gjøre det de egentlig har lyst til? g å for sine drømmer? lære seg nye ting? dette er virkelig noe å tenke over neste gang man hører noe om andre mennesker man ikke kjenner, eller har mulighet til å spørre selv. du er med på å skape virkeligheten og tilskriver andre identiteter som kanskje ikke har noe med vedkommende å gjøre. kanskje er det slik at den siste negative sentingen du sa om vedkommende som du engentlig ikke viste om var sant kan være uslaget mellom liv og død? og det tror jeg ingen av oss vil være med på.
la oss alle tenke grundig igjennom neste gang man hører noe negativt om andre mennesker..
si som sokrates; "Vel," konkluderte Sokrates, "Hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt, eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"
4 kommentarer:
Man blir förstås nyfiken på vem som dömt vem. Men det kanske är bra att det inte kommer fram av artikeln :)
Det her er så bra skrevet at du burde publisert det på facebook,til dine venner der, jeg er en av dem som hadde delt den med mine facebook-venner. Fortsatt god helg Ann-Mari!
I et slikt samfunn, under slike normer og uskrevne regler, kan man velge å ikke leve. Carpe diem!
takk folks. liv; det du skriver er det enkle valg...alle samfunn og lag har en "styggeting" som jobber med internkontroll og kategorisering. leste nettopp en artikken som het i kategoriens vold. man tilskrives roller og identiteter, konfertable og mindre konfertable.
vi opplever alle sammen sladder, styggeting og usannheter svevende i universet sitt, noen nære andre fjerne.men jeg tror nok at man tar en lite blikk inn i seg selv og gjør opp noen og følger sokrates sitt råd vil det gjøre en forskjell.
Legg inn en kommentar