En troverdig pause i livet
Ville Söderbaum
«Dager i Kautokeino»
av Liv AS Pedersen
Altaposten
I går leste jeg boken til Ville Söderbaum, en bebartet svenskes episke
betraktninger over et år i Kautokeino. Dager i Kautokeino, heter den
oversatt til norsk. Den selger godt i Sverige, men den er fortsatt
ukjent i Norge. Jeg kom over boken ved en tilfeldighet, en bok som
omhandler livet til Ville i 2009, ei lettlest lita bok som ble utgitt
i fjor. Boken koster 49 kroner og kan kjøpes på Capris.
Korte tekster, kronologisk gjennom månedene - om hva han har tenkt og
gjort daglig sammen med en rekke personer. Kvinner på hans vei,
følelser, lyster, drømmer og svært så personlige morgentoaletter hvor
han lar oss ta del i de indre tankene til en mann i samisk
høgskolesystem. Denne Ville har, på en veldig fin og lettbeint måte,
fortalt hvordan mennesker, som søker nærhet, egentlig har det. Jaget
etter nærhet og samhold med andre. Fantasier, erotikk, liv og laden.
Hans penn ligger lett på overflaten og dykker ned i materien nå og da.
Ikke for mye, ikke for lite.
Han forteller om hans kvinne, i denne sammenheng hans kvinner. Ville har ikke en, han har flere, og de overlapper hverandre. Han er skånsom og kaller dem ikke ved navn, men har gitt dem en bokstav. A, b, c og videre utover i alfabetet. Han
beskriver dem, forteller om deres tanker og måter å kommunisere på.
Da jeg først kastet noen skeptiske blikk over den lille boken, tenkte
jeg, «Jaja, en enkel bok om hverdagene. Den er sikkert triviell». Jeg
gjorde meg tanker om Aune Sands tidlige karriere og la boken fra meg
etter å ha lest epilogen. Litt krydret her og der med noen episke
fremstillinger av sollys og dis, fluer, stemninger og farger.
Men, så gikk jeg litt bak ordene og kjente på hva denne Ville
formidler mellom linjene.
Han er i aller høyeste grad et menneske, og har klart å skrive til leseren. Boken, i en enkel innpakning, røper hva vi gjør hver dag, hva vi tenker hver dag, og hvordan livet egentlig er for mange av oss. Den er en påminnelse om at vi er ikke
bedre, og vi er heller ikke verre enn Ville og hans kvinner. Vi tar del i Villes opplevelse av oss kvinner, usminket og ærlig.
Det beste med boken er at den er troverdig, og virker realistisk. Jeg er faktisk
glad jeg ikke er en av Villes kvinner i lille Kautokeino. Det kunne
vært en belastning etter denne publiseringen. En bok til ettertanke.
boken til ville er å få kjøpt her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar