kirkekonsert

denne påsken kommer jeg ikke til å ha kirkekonsert i kautokeino kirke. på mange måter er det trist, ikke bare for meg med for kautokeino som samfunn. konsertene har vært en rolig time til ettertanke før det braker løs med alt det festivaluka byr på. de siste 3 årene som jeg harfått lov å ha påskekonsert i kautokeino kirke har vært flotte, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått lov og ha den timen i året med salmer og sanger som betyr veldig mye for meg og for publikumet som kom i kirka.

æ trur, hadde min ahkku (bestemor) levd og fått oppleve konsertene som vi har hatt i kautokeino kirke, ja da hadde hun blitt glad. selv om ho var en streng læstadiansk dame, som rettledet oss barn utfra hennes overbevisning hadde hun et stort og varmt hjerte. det er nemelig ho som jeg er vokst opp med og det er ho som har lært meg alle salmene i kirkesalmeboka. en time hver kveld sang vi i hele min varme oppvekst. æ hadde en ahkku som var til stede for meg hver dag i 16 år, og alt det ho lærte meg i løpet av barneårene e gjemt dypt i mitt hjerte. æ e og så heldig å vokse opp med begge foreldre som virkelig elsket oss barna og var opptatt av at vi skulle få en stødig plattform og bygge livene våre på. takk mamma og pappa!!! vi voksne har et ansvar for den kommende generasjon, være forbilder og rettlede, vise nyanser og ikke minst gi barn og unge en inkluderende kirke som dem føler seg hjemme i og som ikke oppleves som kjedelig og skremmende, men som kan være en viktig og trygg arena for barna i møtet med den store verden.