man kan bli oppgitt.. oppgitt over sneversynthet, blikk og tanka som ser og oppfatter kun det som "er det rette", det som ligger i blodet av oppfatninger kossen ting tang og livet ska være på rett måte. det som man har lært fra mor far bestemor tanter onkler faddere nabokjærringa. sån er det og sån ska det være. "jente finn din plass..." og "guttegutten finn din rette plass.."
kommer det en raring til bygda eller en enda mer raring, en som bryter med norman og reglan.... som gjør ting anderledes eller mener no helt "galt", for det e jo det eneste rette det som jeg mener vet du... en som bryter med de stramme rammer som er satt, gjør ting anderledes og er itillegg littepittegrand lykkelig...hmm......
.
2 kommentarer:
Høres ut som at det er nån spes som du er oppgitt over? Men det er jo sånn det er at vi har veldig smale rammer å forholde oss til alle og enhver, for alle "de andre" som ikke holder seg der er jo snåle, rare, merkelige og fritt frem å slenge dritt om.
hehe.... om ikke en person akkurat,men heller en spesiell setting, en situasjon æ havna oppi... men mennesket e jo littuforusigbart.. og det e jo heller ikke alltid vi selv e klar over vår egen reaksjon på uventa utsagn og hendelser. det e nu engang sån at vi e født inn i en kontekst, der holdninger og verdier kommer inn med morsmelka og intergreres i oss, som gjør at vi selv blir bærere av den arven...
ord har makt
Legg inn en kommentar