fredag, april 21, 2006

til syvende og sist kan man bare stole på seg selv... men ettersom livet vandrer vidre så glemmer man ofte det negative med menneskevesnet..så går man i samme felle igjen og velger å tro på et menneske. og ta det valget e ganske sårbart og. det e som å hoppe utafor et stup uten falleskjerm kurs... ikke kan man styre det og ikke vet man helt kossen man lander. det e bare en råsjanse man tar. og idet man svever i lufta så kjennes det bare godt, vinden suser i ørene og lufta kjennes som rosa skyer...men alltid etter et hopp kommer landinga, sån e det jo med tyngdekrafta... og om du ikke har klart å navigere deg riktig og lært deg kossen det fungere, ja det risikere man lande med brekte armer og bein og det som værre e. når man har vært så uheldig å tro på et mennske som gav seg ut for å være din venn, men som rått og brutalt viser seg å være en ustabil, og sansynligvis full av komplekser, som for å heve seg selv må tråkke på andre, ja da brekkes nån kvista fra livstreet ditt, og det tar en stund før kvister vokser ut igjen... moralen her e; smil til verden, og den ja, ler av deg....

12 kommentarer:

Anonym sa...

Oi! Håpa nu at du enda har tru på ho Frua..:-) Klem til deg. :-)

Anonym sa...

Oi! sier æ og... Stå på, av og til kan verden faktisk glimte til med et lite smil tilbake...

Ann-Mari Andersen sa...

vet du...det har æ;) men æ opplevd no kjempedumt i påska.. ei person klart virkelig vise kor ustabilt et menneske kan bli... ska ikke kom inn på det her.. men heldigvis har man fornuftige stabile venna rundt seg og. trur faktisk det e bedre ha 5 nære gode venner man har gjennsidig tilltit til enn 17 ustabile bekjente.... ellers har æ det bare fint:)

Ann-Mari Andersen sa...

heia bmx...æ har fått verdens fineste smil idag, og mange fine tekst meldinger... ;)

Anonym sa...

Det høres virkelig koselig ut:) Der ser du, verden glimter til innimellom:)

Anonym sa...

Heia, smil...

Ann-Mari Andersen sa...

hei hei... jo smiler ..nu

Ann-Mari Andersen sa...

man kan ikke gå igjenna livet og ikke ta sjanser på andre mennesker. det e jo litt russisk rulett da da... men det må man jo spille av og til. vi e skapt til å samfunn med andre mennekser og gjøre andre lykkelig og bli lykkelig av andre igjen.... så derfor må man ta sjansen og hoppe utafor stupet og håpe at alt går bra....

Anonym sa...

Det e akkurat det man må...

Ann-Mari Andersen sa...

selv om det kan til tider være rimelig tøft...men det bruke ende bra ;)ofte kan uenigheter bare være litt kommunikasjonssvikt mellom menneska...og det kommunikasjon kan gjennopprettes :) og takk for det

Anonym sa...

Helt enig med deg! :) Det hender fra tid til annen at kommunikasjonen svikter. Heldigvis har man etterhvert lært seg at ting kan fikses. Det meste.

Ann-Mari Andersen sa...

det kan jo det vet du:) da bruker man ord, vame forklarende ord;)