å ta valg

Å gjøre sine egne valg kan være en utfordring. Vi styres av våre omgivelser og alle forventninger på mange plan. Vi styres av alt fra hva man skal ha på seg, kodene i miljøet, på arbeidsplassen eller på skolen. Hvordan skal man få ungdommer til å ta selvstendige valg når vi voksne faktisk også styres av andre? vi styres jo selv av de omgivelser vi befinner oss i.

Jeg tenker ofte på dette siden jeg er midt i en fase i livet mitt med ungdommer i huset. Hvilke signaler sender jeg dem? hvilke forventninger sender jeg ut i forhold til valg? Hvilke verdier er det jeg styres av uten at jeg faktisk ikke er klar over det som påvirker guttene? For det er jo slik at adferden våres styres jo nettopp av våre holdninger og verdier. Hva er viktig for meg? at guttene tar lange akademiske utdannelser og får godt betalte jobber? at guttene har sunne og gode interesser? spille i band? være god på banen? stå tidlig opp om morgenen? er med i husarbeidet eller sitter med resten av familien og har de gode samtaler? 

Det er jo slik at jeg har et sett av normer og verdier som JEG mener andre også bør ha, som vil lønne seg i det lange løp, noe jeg er overbeist om at det er rett for andre også... Og det er jo nettopp den "feilen" vi alle gjør...den sannhet jeg besitter trenger nødvendigvis ikke være din sannhet. Vi er forskjellige og det må respekteres.

Dette er noe å tenke på når man formaner unge folk til å være seg selv og ta egne valg...

Ønsker deg en fin lørdag

vær deg selv...

Vær deg selv eller være meg selv nok. Det høres nesten klisjeaktig ut å si vær deg selv. hvor mange ganger har man ikke sagt det til unge mennesker "det er bare å være deg selv". Men når er man seg selv da? når er jeg meg? Mennesket fødes inn i en sosial verden - et blankt ark som andre begynner å tegne på, noen med med farger og andre med blyanter. du formes etter omgivelsene dine dag for dag og år for år i den livsverden du lever i. først av de nærmeste, så venner/miljø og så samfunnet. Er det faktisk ikke mulig å være seg selv? Når man så blir voksen så bærer man på ryggsekken med opplevelser på godt og vondt, reaksjonsmønstre som er innlært, håndtering og overlevelsesstrategier som er "brillene" for slik man ser verden. Kan man gå bort i fra den ryggsekken og være seg selv? eller er det nettopp deg som gjør deg til deg selv?

 Mennesket er jo stadig i bevegelse og vi påvirkes av det ytre til en hver tid. valg som gjøres påvirkes av både tidligere erfaringer som ligger i sekken men også alle de "gode råd" som florerer i sosiale medier. Kan man velge å la være å bli påvirket av samfunnet og miljøet rundt deg? kan man bare velge å "være seg selv" midt i en sosial verden?

 Jeg tror det er viktig å ta timeout i en hverdag full av forventninger om å prestere. Ta et blikk i seg selv å spørre seg selv om man er der man ønsker å være i livet med de verdier som jeg selv verdsetter - i slik egenrefleksjon kan man møte seg selv i døra når man oppdager de mange "blinde flekker" som man ikke trodde om seg selv. For vi tror jo ofte at vi vet hvordan folk for eksempel oppfatter oss. hva med å stille seg selv spørsmålet: hvordan tror jeg at folk ikke oppfatter meg som? Og er jeg meg selv da?

den døve froskeungen

Det er dager jeg føler meg som superwoman, supermamma og verdens sterkeste dame. Det er de dagene jeg er som den døve froskeungen. Det er dagene jeg kjenner at jeg kan erobre verden - dagene ingen kan stå i veien for meg når jeg raser mot mine mål. Jeg lover deg det er en fantastisk følelse, hele lykkebegeret renner over.

 livets leksjon: "Det var en gang en gjeng med froskeunger,...som skulle arrangere en løpekonkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn.

Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med løpet og heie på utøverne. Så gikk starten... Men ingen av tilskuerne trodde virkelig på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen på tårnet. Man hørte slike uttalelser som: "Åh, så krevende!!! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem." eller: "Ikke en sjanse å lykkes, tårnet er altfor høyt!" Froskeungene begynte å avbryte, én etter én... unntatt én, som raskt klatret alt høyere. Folkemengden fortsatte å rope: "Det er altfor krevende!!! Ingen vil klare det!" Alt flere froskeunger ble trøtte og ga opp...men én bare fortsatte alt høyere opp...HAN ville rett og slett ikke gi opp!

 Til slutt hadde alle andre gitt opp klatringa, unntatt den ene frosken, som etter stor innsats nådde toppen som den eneste! Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan han egentlig klarte det! En utøver spurte frosken hvordan han hadde klart å utføre en slik prestasjon og nådd målet. Da viset det seg at...vinneren var DØV!!!! (Ukjent)

Moralen er:  Lytt aldri til folk som har en tendens til å alltid være negative og pessimister..fordi de tar fra Deg Dine vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte! Tenk alltid over ordenes kraft,fordi alt du hører og leser påvirker dine handlinger!

 Og fremfor alt: Vær rett og slett DØV, når noen sier til Deg at DU ikke kan fullføre Dine drømmer! 

Pippi langstrømpe: Dette har jeg ikke gjort før - så det klarer jeg helt sikkert:)

Kontoret mitt

Varm dag på kontoret - Heldigvis kan jeg ta med noe av arbeidet ut i sola:) Jeg også lagt av helgen til å jobbe med et spennende prosjekt som jeg skal skal legge frem på verdenskonferanse i Australia om tre uker. kjempespennende. Jeg er helt inn i å snakke engelsk om dagen - må komme meg helt inn i språksiget slik at jeg blir enda tryggere til jeg skal ha fremlegg. (burde jo også skrive engelsk nå..) men holder meg foreløpig innen det behagelige....

Posted via Blogaway

I kveld Alta museum

Posted via Blogaway

Litt arbeid i solveggen

Det er varme dager i Alta - da sitter jeg ute å forbereder min forelesning jeg skal ha. Finnmarksommer:) Jeg liker dette. Det er ikke så farlig om det ikke er så mye varme iår - fordi jeg reiser til Australia om tre uker:) gleder meg masse. Dit vi skal er det varmt, 35 varmegrader.

Posted via Blogaway

ungdomsskolen - en ny epoke i livet

Da er min yngste og andre barn klar for ungdomsskolen - Alta ungdomskole. Spent, glad og forberedt. Småbarnsmammalivet gikk fort må jeg si. Det er nesten litt vemodig - jeg sitter igjen med minner - gode minner:) Men det jeg ser er en gutt med liv og røre, full av kreativitet, drømmer og guts - som varmer mammahjertet. En ny epoke både for gutt og mamma. Det artige med denne gutten er at han og jeg deler en del interesser som gjør at vi får jobbet sammen - det er morro:) så her kommer vi ungdomsskolen i Alta:)

Posted via Blogaway