En ny tid

Minstesønnen har flyttet sørover. Det er stille i huset nå. Ingen sko i gangen, ingen latter fra rommet hans. Først flyttet den eldste, og nå er begge guttene ute av redet. Det er som om et kapittel er slutt – og et nytt har begynt. Savnet er der, det skal jeg ikke legge skjul på. Men også en slags lettelse, eller kanskje muligheten for noe nytt. Kanskje er dette tiden for å finne meg selv igjen – uten å være mamma på heltid. Kanskje er det nå jeg skal fylle dagene med noe som bare er mitt. Jeg står i overgangen – Her er bilde av Lukas og bilen sin. Han er både industrimekaniker og kjøre semitrailer. Kul gutt