19 år med ord - på gode og onde dager

I snart 20 år har jeg skrevet. Blogget. Delt. Utlevert. Skjult. Jeg har vært brutalt ærlig og likevel pakket inn sannheten i løgner – ikke alltid for å lure noen, men kanskje for å beskytte meg selv. Det har vært dager hvor ordene har flommet ut av meg, som om fingrene mine ikke klarte å skrive fort nok. Dager hvor jeg har følt meg levende, som om bloggen var den eneste broen mellom meg og verden. Men også dager hvor jeg har stirret på skjermen, tom for alt, ute av stand til å si noe som helst. Noen ganger har jeg skrevet for meg selv. Andre ganger for andre. For å bli sett. For å rope ut i tomheten og håpe at noen hører. Jeg har vært sårbar. Jeg har delt tanker jeg aldri ville sagt høyt. Men jeg har også pyntet på virkeligheten, smurt ordene med løgn, kanskje fordi sannheten var for vond. Bloggen har vært en følgesvenn gjennom gode og onde dager. En ventil. En trygghet. Noen ganger en byrde. Og likevel er jeg her. Fortsatt skrivende. Fortsatt søkende. Fortsatt på vei. Jeg er klar over mine faste følgere som jeg alltid skal være tro mot. takk. Jeg setter utrolig stor pris på deg at du gidder lese mine greier. Tenk 19 år:) LORD det er lenge. Jeg leste faktisk igjennom e første blogginnleggene jeg hadde.. det var rart. men samidig så var det veldig fint. jeg tenker at det er slik jeg var da. det er det jeg sto for og gjore da. jeg måtte seff gå i mine private dagbøker - noe som ikke alltid samsvarer med bloggen..