Når kroppen blir glad (selv om hodet protesterer)

Jeg skal være ærlig: Det er ikke alltid så moro å gå på tredemølla. Beina føles tunge, svetten renner, og tankene frister meg med sofa og Netflix i stedet. Men jeg gjør det likevel – fordi kroppen blir glad. Det er heller ikke alltid så godt å spise grønnsaker. En burger eller en sjokoladeplate roper ofte mye høyere enn en brokkolibukett. Men kroppen min? Den setter pris på det. Den svarer med energi, bedre humør og en følelse av velvære. Så hvorfor gjør vi ikke alltid det vi vet er bra for oss? Fordi komfortsonen er deilig. Og jeg elsker den. Jeg elsker god mat, god drikke og lange kvelder med Netflix. Å synke ned i sofaen, pakke seg inn i et teppe og bare nyte. Det er komfort. Det er trygghet. Det er lett.Men sannheten er at kroppen og hodet ikke alltid vil det samme. Hodet vil kos og øyeblikkelig tilfredsstillelse. Kroppen vil omsorg – og den takker deg når du gir den det den trenger. Så kanskje handler det ikke om å tvinge seg selv ut av komfortsonen hele tiden, men å finne en balanse. Å gi seg selv både grønnsaker og sjokolade. Både tredemølle og Netflix. Både disiplin og nytelse. For det fine er: Jo mer vi gjør det gode for kroppen, jo mer vil den ha det. Og kanskje, bare kanskje, kan vi etter hvert nyte en salat like mye som vi nyter en sjokolade. (Okei, kanskje ikke, men nesten.)