Alle disse følelsene.

 

Jeg har tenkt mye de senere dager om fremgang og tilbakegang, og konkluderer med at så lenge du lever og puster skapes livet. Litt enkelt kanskje, du kan si jo jeg lever som privilegert på alle måter. Jeg har hatt flere karrierer, alt fra suksessfull sangartist der jeg levde av musikken, var på alle kjendispartyer og solte meg i glansen av og være vellykket helt til å gå hele veien til topps i det akademiske landskap der jeg fikk og får utfolde meg og forske på det jeg faktisk vil. Jo jeg er heldig, og jeg er sterk. Men en ting jeg sitter igjen med etter alle disse suksesser er disse møtene. Det er alle de samtalene jeg har hatt med mennesker oppi gjennom årene. Alle disse timer med menneskemøter som lever sine liv på ulike måter. Det er dette jeg har lært av, det er ikke all den skolegang eller forskerskolen jeg har gått, det er historiene, verdigrunnlagene som bygges opp i levd liv.  

Hvorfor skriver jeg dette? Det er fordi jeg tenker at så lenge det går luft i deg, så er du et levende menneske med ulike følelser. Det er lov å føle seg lykket eller mislykket. Det er lov å kjenne at dette orker jeg ikke mer, eller jeg er så sliten. Det er helt naturlige følelser alle kjenner på men ingen sier noe om.

Det er så lett å fortelle på sosiale medier hvor lykket du er. Ja for seff sier jo ingen hvor mislykket man faktisk føler seg.  Jeg må innrømme da jeg hadde mine høydepunkter i musikkverden så var det dager jeg faktisk hatet å måtte gå på scene, jeg var sliten av all oppmerksomhet. Dette er (her kommer kunnskapen inn…. Hehe forskning sier) Alle mennesker har et følelsesliv og noen er mer styrt av det enn andre, og det påvirker oss, noe som er bra. Det er fordi du lever. Dette er naturlig. De som sier noe annet lyver.

 Livet altså.

Jeg håper at dette innlegget taler til deg som ikke alltid føler deg så vellykket, enten privat eller i den jobb du har.  Det er faktisk helt naturlig nettopp fordi du lever og har følelser. Ingen kan elske alt man gjør hver dag hele livet.. er det naturlig? nei.  Men jeg tror at ditt hemmelige våpen er i det du tar et innoverblikk i deg selv - er du maratonskritt nærmere din egen styrke og kraftsenter som skiller mellom fargerike dager og noe gråværsdager. 

Bless