Medmenneskelighet og toleranse

Etter mange mange år og gammel sosialarbeider har jeg virkelig møtt på mange mennesketyper og personligheter.

Som sosialarbeider er jeg innøvd i å tenke perspektiv og være løsningsorientert. Vi sosialarbeidere studerer jo de mellommenneskelige relasjoner og kan forklare alt i sosialfaglig perspektiv. Vi er trent opp til å se mennesket bak alle lagene av masker, være seg rus, psykiatri, vold og overgrep. vi graver oss frem og leter etter mennesket. Vi er utforskende med gode sosialteoretiske metoder, og det største og viktigste redskapet vi bruker er oss selv, i relasjon, våre verdigrunnlag, kunnskap og erfaringer.

Det er 19 år siden jeg ble utdannet barnevernpedagog og fem år siden jeg tok mastergrad i sosialt arbeid,  og etter mange mange år i rusomsorg og barnevern ja da har man møtt mange problemstillinger som gjør at man både blir trygg på sin yrkesrolle og sin identitet som menneskearbeider. Og man slutter å bli forundret.

Hva er poenget med at jeg skriver dette? Ja det er at man lærer så lenge man lever, man møter stadig nye mennesketyper og personligheter, fasinerende, skremmende og forundrende, alltid. 

For å lære en person må du kjenne historien, være seg din mor, slekt eller venn. for å forstå reaksjonsmønstre og adferd må du vite hva som var, fordi situasjon er konsekvens av det. nettopp fordi det er mennesker vi snakker om, og som faktisk kan være veldig forutsigbar?

Man kan studere mønstre, personligheter, kriser, forsvarsmekanismer og hersketeknikker. Og det er alltid en årsak for en handling eller ord som blir sagt. Det ligger så mye mer bak en det nedlatende blikket, volden, de såre ordene eller tausheten, men også gleden smilet latteren og klemmen. 

Mennesket er komplekst skrudd sammen.

la oss være mennesker sammen
la oss se hverandre og sette pris på hverandre
bli forundret over hverandre
se alle fargene og nyansene

Toleranse