Høstdager

Dagene kommer - den ene raskere enn den andre. Jeg legger sommeren 2016 bak meg, eller ikke bare sommeren men vinteren som var og våren som kom sakte - jeg legger det bak meg, det har ikke vært de beste månedene i mitt liv for å si det slik. Jeg legger de tyngste månedene bak meg som jeg ever har opplevd. Det har vært en lang prosess, en reise i meg selv og sammen med andre. alt handler vel om prosesser - utvikling mot det bedre. Plutselig er det høst, en tid jeg elsker, jeg elsker disse forandringene som skjer. Jeg liker septemberdagene godt og disse frigjørende dagene  naturen  går igjennom her på vidda - det er vilt det er vakkert - det er sårt men levende. Jeg liker de raske endringer med alle de farger - kontrastene - hele naturen og alle de trærne som forbereder seg på en dvale tiltross for at de klynger seg til de siste solstrålene som slokner bort.  Det ble mørkt vil noen si - men det er før man oppdager fargene og ikke minst lyset som mørket kommer med. Vi vet det, vi er forberedt - all denne rørligheten skjer hver høstdag - hele tiden.

Jeg liker høsten:) Jeg har reist litt i sommer, jeg har vært på spennende plasser og skal reise enda mer utover høsten - Jeg er i bevegelse og er så heldig å få gjøre ting jeg liker.

Jeg har vært borte par mnd fra bloggen min men nå er jeg tilbake - av og til må man ta litt pause i det man gjør, jeg har da tross alt blogget i ti år i år. Det er en stund, det er så lenge at jeg selv klarer ikke å huske alt jeg har blogget om. Jeg fikk faktisk en mail idag vedr noe spørsmål om kofter der de henviste til et blogginnlegg. Jeg letet og jeg letet men fant ikke det. Ti år med 1500 innlegg, nei da er det ikke bare å finne frem.

Men nå er jeg tilbake i bloggverden etter en liten pause der jeg har tenkt mine tanker.

see you